Ukjent(e) kunstner(e), eiketre, opprinnelig bemalt, fra Tanum kirke i Brunlanes i Vestfold, nå i Oldsaksamlingen ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
Foto: Chris Nyborg, Lokalhistoriewiki.no.
I følge Snorre var det den engelskfødte biskop Grimkjell (d.1047) som erklærte Olav Haraldsons status som helgen allerede i 1031. Pave Alexander III (pave fra 1159 til 1181) bekreftet kanoniseringen i 1164.
Olav den hellige er først og fremst Norges skytshelgen, men også for Færøyene, treskjærere og vanskelige ekteskap. At han også er treskjæreres skytshelgen, kan vi kanskje finne en begrunnelse for i avsnitt 190 i hans saga etter Snorre, her i Steinar Schjötts nynorske versjon:
190. De hende seg ein sundag, at kong Olav sat til bords i høgsæte sitt, og sat i so djupe tankar at han ikkje ansa paa tidi. Han hadde ein kniv i handi, og ei stikke, som han spikka nokre sponar av. Skutilsveinen stod framfor han med ein mugge, og saag kva kongen gjorde, og daa skyna han at han sat i andre tankar. «De er maandag i morgon, herre,» sagde han. Kongen saag paa han, daa han høyrde dette, og daa kom han i hug kva han hadde gjort. Daa bad kongen um eit kveikt kjerteljos, og sopa ihop i handi si alle sponane som han hadde spikka, og sette logen burt aat og lét sponane brenna i loven paa seg. Og av dette kunde dei sjaa at han vilde halda fast Guds lov og bod og ikkje gjera imot de som han visste rettast var.