Sølvgelatinkopi i The Pritzker Family National Photography Collection, National Library of Israel.
Bildet er opplyst å være tatt i Aleksandr-hospitalet i Kiev.
Etter Polens første deling i 1772 kom mange av de polske jødene inn under tsarriket. Det vi på norsk kan kalle Bosettingsområdet for jøder (russisk Черта оседлости – Tsjerta osedlosti), ble opprettet i 1791 og fantes til 1917. Det omfattet dagens Bjelarus, Litauen og Moldova, mye av Ukraina og det østlige Polen, og noen mindre deler av Latvia og det vestre Russland. Bare der – og med unntak av noen av de større byene, var det tillatt for jøder å bosette seg.
Den russiske administrasjonen – og for den saks skyld den russisk-ortodokse kirken – var, for å si det mildt, ikke spesielt vennlig innstilt overfor jøder, og pogromer forekom ofte. Som regel grep ikke myndighetene inn. Noen av de verste pogromene, med betydelige tap av menneskeliv, fant sted i 1919, før Sovjet-staten var endelig etablert. Mer om pogromene i 1919 kan man lese her, her, her, her og her.
Den siste handler spesielt om pogromen i Khodorkiv i Ukraina, den 15. juni 1919.