Jean-François Millet (1814-1875)
Etsning trykket på tynt papir, 19,2 × 25,3 cm (hele arket), Rijksmuseum, Amsterdam.

Fransk titel: Les glaneuses

Skikken med å la aks ligge igjen etter skur-onna så fattigfolk kunne plukke dem opp, er omtalt i

3. Mosebok 19, 9-10 (DNB 1930)

Når I høster grøden i eders land, så skal du ikke skjære kornet helt ut til den ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op, Og du skal ikke holde efterhøst i din vingård og ikke sanke op de nedfalne bær i din vingård; du skal la dem ligge til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud.

og 23,22:

Og når I høster grøden i eders land, skal du ikke under din innhøsting skjære kornet helt ut til ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op; du skal la dem være igjen til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud.

Et praktisk eksempel finner vi i Ruths bok, der Boas lar det ligge igjen ekstra mye til Ruth.

Ruth 2,16:

I skal endog trekke aks ut av kornbåndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem op, og I skal ikke skjenne på henne.

Som vi vet, endte det med at det ble et par av Boas og den moabittiske Ruth.

Millet tok temaet opp igjen i 1857, denne gang i et oljemaleri.

Olje på lerret, 83,5 x 110 cm, Musée d’Orsay, Paris. Dette skulle bli Millets kanskje best kjente verk.