Halfdan Egedius (1877-1899)
Penn på papir, 17,1 x 21,1 cm, Nasjonalmuséet, Oslo.

Halfdan Egedius’ best kjente verker er sannsynligvis hans i alt 37 illustrasjoner til Snorres kongesagaer, som ble utgitt i 1899 av J.M. Stenersens forlag.

Ansvaret for illustrasjonene var tildelt Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen og Erik Werenskiold. I 1897 kom også Halfdan Egedius. og etter hans bortgang i februar 1899 Wilhelm Wetlesen.

Tegningen illustrerer sånn omtrent Heilag Olavs saga, avsnitt 224, her i Steinar Schjøtts (1844-1920) nynorske gjengivelse, utgitt 1874-79.

224. Etter dette førde bøndane heren sin til Stiklestad, og daa var kong Olav alt komin med sin her. Kalv og Haarek fór fram med merke fremst i heren. Men daa dei møttest, drygde de noko, fyrr de bar ihop, daa bøndane bida med aa ganga paa, for di at heren deira ikkje var like langt framme alle stadir, og dei venta paa de mannskape som kom sist. Tore Hund hadde gjengi etterst med flokken sin; for han skulde sjaa etter, at ikkje mannskape drog seg attende, naar her-rope lét og herane saag kvarandre; og no bida Kalv og Haarek paa Tore. Bøndane hadde til ordtak i heren sin, til aa eggja fram mannskape i slage: «Fram, fram bondemenn.» Kong Olav gjekk ikkje paa, han heller, daa han venta paa Dag og den styrken som fylgde honom. Daa fekk kongen auga paa mannskape hans Dag. De er sagt, at bondeheren var ikkje mindre enn hundrad gongir hundrad mann. Sigvat segjer i ei vise at bøndane var tvo gongir so mange som hine.

I en fotnote leser vi: Her som elles «store hundrad» (120 x 120 = 14400).

Det finnes sterke grunner til å anta at Snorres beretning, skrevet omtrent et par hundre år senere enn slaget skal ha foregått, muligens er noe overdrevet. I denne Wikipedia-artikkelen gjøres det rede for de bevarte kilder, noe mer omfattende enn i SNL.