Foto: Riza Kasapi
Sølvgelatinkopi i United States Holocaust Memorial Museum, New York.

De avbildete personer er, fra venstre i øverste rekke; Vinka Franses, herr Batino (en velsituert albansk jøde fra Tirana), Mois Franses, Ester Franses, Hamdi Kasapi og fru Kasapi. Barna i forreste rekke er en nabogutt, Eni Franses, Marcel Franses og Josip Kasapi.

Den jødiske familien Franses, som hadde flyktet fra Skopje i Makedonia, fikk et fristed hos den albanske famile Kasapi i Tirana, og alle overlevde Ha-Schoah.

Det jødiske nærvær i Albania begynte for alvor da Ferdinand og Isabella av Spania i tiden etter 1492 forviste alle, inkludert jøder,  som ikke var villige til å konvertere til den katolske tro. Mange av dem slo seg ned i det ottomanske riket, som den gang også omfattet Albania. Om jødenes historie i Albania kan man lese her.

Man skal også være klar over at Albania – som ofte omtales som “islamsk”, var det eneste europeiske land der det fantes flere jøder i 1945 enn det var i 1939. Albanerne beskyttet sine jøder, både de fastboende og de som hadde søkt tilflukt der.  Man kan lese om dette hos Yad Vashem.

Hoxha-regimet var ikke akkurat vennlig innstilt til religion i sin alminnelighet, og det rammet både kristne, jøder og muslimer. Etter kommunismens fall i 1991 reiste praktisk talt alle albanske jøder til Israel, og de fleste slo seg ned i Tel Aviv.