Tysklands eldste orkester som fortsatt holder koken regnes for å være symfonikerne i Weimar, som var virksomme fra slutten av 1400-tallet. Staatskapelle Berlin ble grunnlagt litt senere, i 1570, men er til gjengjeld et av verdens ledende, enten det gjelder opera eller konsertmusikk. I år feires orkestrets 450-årsjubileum i alle tyske kulturkanaler, og Interlude er selvsagt med på festen. Den yngre og mektigere søsteren lenger vest i byen er langt mer berømt, og det skyldes i hovedsak at det opprinnelige Königlich Preussische Hofkapelle ble liggende bak Berlin-muren etter krigen. Etter ansettelsen av kjendisen Daniel Barenboim som operasjef i 1992 ble verdens øyne igjen rettet mot Unter den Linden. Orkestret har (hittil) beholdt sin mørke, slanke klang, som jeg liker å kalle lyden av det gamle Berlin. Ingen steder er den sterkere til stede enn i Otmar Suitners innspillinger. Han var sjefdirigent i perioden 1964 til 1990, og som østerriker med bevegelsesfrihet ble han et viktig bindeledd mot resten av verden. Her dirigerer han Schuberts sjette symfoni i 1988, og det er to aspekter som trer frem: For det første hvor tredimensjonal musikken er, og for det andre hvor tysk Frantzl plutselig er blitt 🙂 Her er varme og overtoner, men ingen livlig rubato – typisk Berlin.