Vivek Kumar Sethi har “på en kynisk og beregnende måte [..] misbrukt sin stilling og pasientenes tillit til å begå seksuelle overgrep under gynekologiske undersøkelser” fastslår Nedre Romerike tingrett.
Gynekologen Vivek Kumar Sethi er dømt for å ha voldtatt sju pasienter mens de lå i gynekologstolen. Mediene har fremstilt ham som en lege “fra Østlandet”.
Lovbruddene kvalifiserer samlet sett til en fengselsstraff på over 30 år, sa medaktor og politiadvokat Silje Haugerstuen Bergsholm i tingretten. Etter at strafferabatt og formildende omstendigheter var vurdert, påstod aktoratet 13 års fengsel.
Dommen, som er anket, lød på 12 år. Han er også dømt til å betale ofrene tilsammen nesten en million kroner i erstatning.
Prøvde å hemmeligholde
Påtalemyndigheten og retten har gjort Documents arbeid med denne saken vanskelig.
Statsadvokatembetet i Oslo prøvde å hemmeligholde tiltalen da vi ba om den, men ga seg etterhvert. Etter at dommen var falt, bestemte Nedre Romerike tingrett at den bare kunne gjengis i anonymisert form. I og med at samtlige ofres navn allerede var sladdet, var det i realiteten gynekologens identitet retten beskyttet.
Etter initiativ fra Document anket Norsk Redaktørforening tingrettens forbud inn for Eidsivating lagmannsrett på vegne av norsk presse. Det førte til at tingretten i forrige uke snudde og omgjorde sin beslutning før saken kom opp for lagmannsretten.
NTB: “Fra Østlandet”
Dommen fra Nedre Romerike tingrett ble 7. november referert av mange norske medier.
De fleste brakte kun NTBs melding, hvor det het at den dømte var “En mannlig gynekolog i 50-årene fra Østlandet”.
Aftenposten publiserte NTBs versjon. ABC Nyheter laget en egensak, men forteller ingenting om legens bakgrunn. NRK, som siterer Romerrikes Blad, omtaler ham i en kort notis som “En gynekolog i 50-årene fra Romerike”. Også Indre Akershus Blad vil ha det til at mannen er “fra Romerike”. P4 har ingen opplysninger om hvor han er fra.
Men Vivek Kumar Sethi er hverken fra Romerike eller Norge, han er født og oppvokst i India.
Innvandret som 24-åring
Da han innvandret til Norge som 24-åring i desember 1992 var han allerede utdannet lege fra hjemlandet.
I retten forklarte han at han har arbeidet på ulike norske sykehus og blitt spesialist i gynekologi og fødselshjelp. Sethi fikk fast stilling som overlege ved Akershus universitetssykehus i 2006. Fra 2008 arbeidet han samtidig i privat praksis, først i Aleris på Strømmen. Fra ca 2013 etablerte han egen praksis, først i lokaler sammen med Rasta fysioterapi, nå Elavit, på Lørenskog, og fra 2016 i egne lokaler på Metro i Lørenskog. Sethi beholdt stillingen på Ahus, etter hvert med delvis permisjon. I oktober 2016 søkte han 100 prosent permisjon fra Ahus.
Kort etter, 2. november, mottok politiet anmeldelse om et seksuelt overgrep som skulle ha funnet sted under en gynekologisk undersøkelse på Sethis kontor på Metro samme dag. Neste dag ble Sethi pågrepet og avhørt, og det ble foretatt ransaking og undersøkelse av hjemmet og legekontoret hans.
7. november ble Sethis legeautorisasjon suspendert. Helsetilsynet fratok ham legeautorisasjonen ett år senere, 20. oktober 2017.
Søk i politiets logger avdekket at politiet tidligere hadde mottatt i alt fire henvendelser, hvorav tre anmeldelser, mot Sethi. Èn sak var henlagt, og én kvinne ville ikke anmelde. Begge sakene ble tatt opp igjen og ble en del av tiltalen.
Etter anmeldelsen oppfordret politiet via pressen andre som kunne ha opplevd noe tilsvarende til å ta kontakt. Politiet mottok 11 anmeldelser mot Sethi, fem av dem kom med i tiltalen, seks ble henlagt, fem etter bevisets stilling og en som intet straffbart forhold.
Dommen: 12 år for syv voldtekter
Sethi ble dømt til tolv års fengsel for å ha voldtatt sju pasienter mens de lå i gynekologstolen, voldtektsforsøk på en åttende pasient, samt for å ha å ha skaffet eller forsøkt å skaffe seg seksuell omgang ved misbruk av sin stilling som gynekolog. Han ble også dømt for å ha opptrådt skremmende og plagsomt overfor en kvinne. Alle seksuallovbruddene har skjedd i forbindelse med gynekologisk undersøkelse.
Handlingene strekker seg over en periode på mer enn åtte år; fra september 2008 til november 2016. Dette er skjerpende, påpeker retten, som også slår fast at allmennpreventive hensyn taler for en streng reaksjon.
Samtlige voldtekter legen ble dømt for er begått mot pasienter i hans private praksis.
Samtlige ti fornærmede i saken har typisk norske navn.
“Kynisk og beregnende”
Sethi har “på en kynisk og beregnende måte har misbrukt sin stilling og pasientenes tillit til å begå seksuelle overgrep under gynekologiske undersøkelser” fastslår Nedre Romerike tingrett.
Dette er “alvorlige tillitsbrudd mot de fornærmede som har befunnet seg i en svært sårbar situasjon uten muligheter til å motsette seg handlingen”, heter det videre.
For flere av de fornærmede har hendelsen “redusert deres livsutfoldelse, og flere har følt skyld og skam og vegret seg for senere å gå til
gynekolog.”
I fire av tilfellene, tre gjennomførte voldtekter og ett voldteksforsøk, bemerker retten at tiltalte gjorde overgrepene mulig “ved å senke undersøkelsesbenken slik at pasientene ikke kunne følge med.” Det vil si at benken, eller stolen, ble senket til liggende stilling. Retten konkluderer med at det ikke dreier seg om et engangstilfelle, men fremstår som en klar modus: “Dette viser et klart mønster fra tiltaltes side”.
Nær én million i erstatning
Mannen er i tillegg til tolv års fengsel dømt til å betale tre av ofrene 150.000 kroner i erstatning, samt 125.000 kroner til de fire øvrige fornærmede i saken, tilsammen 950.000 kroner.
Sethi har hele tiden nektet straffskyld for samtlige punkter i tiltalen og har forklart at han ikke har hatt noe annet motiv enn å gjøre jobben og å hjelpe pasientene sine på best mulig måte. Han mente seg utsatt for en “heksejakt”.
Gynekologen forklarte under rettssaken at han har hatt rundt 6.000 pasienter i året, det vil si 60.000 konsultasjoner i løpet av en tiårsperiode. Han har hatt opptil 15-20 pasienter pr dag.
– Sårbar, mørk, utenlandsk mann
Sethi påpekte at de 15 pasienter som anklaget ham for overgrep utgjorde en forsvinnende liten del av det totale antall pasienter han har undersøkt. Fra dommen:
Han opplevde å være en sårbar mann i en privat praksis. Det var en utfordring å være mannlig gynekolog, mørk og med utenlandsk opprinnelse. Det dreide seg om pasienter som var skjøre fra før av og som hadde fått ledende spørsmål fra politiet. Han hadde ikke hatt økonomi til å ha en kvinnelig sekretær til stede hele tiden. Det fremgikk på informasjonsskjermen utenfor kontoret at det var anledning til å ha med noen inn. Sethi forklarte at han hadde anledning til å praktisere utenfor åpningstidene, og konen hans hadde da vært med.
Vivek Kumar Sethis forsvarer advokat Sol Elden har tidligere opplyst at dommen er anket.
– Han er grunnleggende uenig i rettens konklusjoner og begrunnelser.
Statsadvokaten ville hemmeligholde
25. september i fjor ba Document om kopi av tiltalen mot Vivek Kumar Sethi. Statsadvokat Tomasz Edsberg nektet innsyn i tiltalen med henvisning til påtaleinstruksen § 22-7.
Edsberg nevnte “hensyn til de fornærmede”, og han ønsket ikke “å utlevere personlige opplysninger om dem”.
Document klaget på avslaget til embetsleder ved Oslo statsadvokatembeter, på det tidspunktet Jørn Sigurd Maurud, nåværende Riksadvokat.
“Tiltaler er i utgangspunktet ikke unndratt offentlighet, og pressen har normalt ikke problemer med å få tilgang til dem. Offentlighet i rettspleien er viktig, og unntak fra offentlighetsprinsippet må være godt begrunnet.
Edsbergs begrunnelse er ikke god. Norsk presse identifiserer ikke fornærmede uten uttrykkelig samtykke fra fornærmede selv – især ikke i sedelighetssaker. Dette handler om presseetikk, men også om helt alminnelig folkeskikk. Jeg tror ikke det finnes ett eneste eksempel på at det har skjedd i moderne tid. Det er derfor vanskelig å forstå Edsbergs bekymring for de fornærmede.”
Snudde
Mindre enn 24 timer senere kom svaret fra Edsberg, Oslo statsadvokatembeter hadde snudd:
“Etter en nærmere vurdering har jeg kommet til at avslaget omgjøres slik at du gis innsyn.
Først og fremst: Det er ingen uenighet om at offentlighet i rettspleien er viktig. Påtalemyndigheten er bevisst på dette i sin virksomhet, herunder på å bidra til at pressen kan oppfylle sin rolle på dette området. Ved min nærmere vurdering ser jeg at de hensyn som begrunner den praksis jeg viste til i avslaget, med grunnlag i påtaleinstruksen § 22-7, først og fremst gjør seg gjeldende der krav om innsyn fremsettes før hovedforhandling i retten. I dette tilfellet, hvor krav om innsyn er fremsatt etter at hovedforhandling i første instans er gjennomført – og sett hen til dine overbevisende forsikringer om at du og din redaksjon vil følge presseetiske regler (VVP) og god folkeskikk – har jeg altså kommet til at avslaget omgjøres, og ditt krav om innsyn etterkommes i tråd med hovedregelen om at pressen gis innsyn i tiltalen når den er forkynt for tiltalte.”