Paul Gauguin (1848-1903)
Olje på lerret, 139 × 375 cm, Museum of Fine Arts, Boston.

I øvre venstre hjørne leser vi (uten spørsmålstegn):

D’où Venons Nous
Que Sommes Nous
Où Allons Nous

og i øvre høyre hjørne finner vi kunstnerens signatur.

Bildet skal leses fra høyre mot venstre, fra den nyfødte til den gamle, som en allegori over La Condition humaine (som også var titelen på en roman fra 1933 av hans landsmann André Malraux, i norsk oversettelse Menneskets lodd).

De ti siste år av sitt liv tilbrakte Paul Gauguin i de franske besittelser i Oceania, før han bukket under for sykdom (visstnok syfilis, men det er ikke definitivt fastslått), alkoholisme og morfin, bare 54 år gammel. Og under enhver omstendighet var hans helse tidligere sterkt svekket av både dysenteri og malaria. Men han fortsatte å male helt til det siste.

Noe av bakgrunnen for bildet er omtalt her. Gauguin skal selv ha opplyst at da bildet var fullført, forsøkte han å begå selvmord ved hjelp av arsenikk, men spydde det opp igjen, og fikk noen ekstra leveår.

Vi finner et beslektet motiv (1898) i National Gallery i London, utlånt fra The Tate Gallery sammesteds.

Det hevdes ofte at et bilde sier mer enn tusen ord – og det stemmer forsåvidt at et bilde kan si noe annet enn ord. Elie Wiesel (1928-2016) mente i alle fall at en dikters ord kan si mer enn tusen bilder.

Sven Bertil Taube leser Nils Ferlins (1898-1961) Vid diktens port – bakgrunnsmusikken er skrevet og dirigert av Ulf Björlin (1933-1993).