Jan Fyt (1611-1661)
Olje på lerret, 168,5 x 265,5 cm, Nasjonalmuséet, Oslo.

Den som fortsatt erinder det gamle Nasjonalgalleriet, vil vite at dette bildet var opphengt i trappehallen, rett til høyre for inngangen til salene i annen etasje, før noen fikk idéer om omorganiseringer. Hvor vidt det vil være tilgjengelig for publikum i det nye Nasjonalmuséet, gjenstår å se.

I likhet med sine flamske omtrent samtidige, som Frans Snyders – som muligens var en av Jan Fyts lærere, eksellerte han blant annet i overdådige stilleben av forskjellige matnyttige varer, frukt, grønnsaker, fisk og vilt. Det er også godt kjent at datidens flamske malere samarbeidet om bilder, hver og en bidro med det de var dyktigst til, som våre egne Tidemand og Gude.

Helt siden Homo sapiens begynte å holde husdyr – og muligens enda tidligere – har man vært i konflikt med Canis lupus, som foruten å representere en fare for både mennesker og buskap, også konkurrerte om de samme byttedyrene. Så ulven har opp gjennom tidene ikke blitt betraktet med særlig sympati – den har snarere fungert som det mest baktalte dyr i hele zoologien, til dels med en skrekkblandet beundring. Man kan bare vise til sagnet om Romulus og Remus, som ble oppfostret av en ulvinne. Og ulvinnen har fått sin plass i Romas byvåpen. (Det skal nevnes at hva ulvinnen i Capitol-muséene i Roma angår, er hun sannsynligvis støpt en gang mellom 1021 og 1153, og de to guttene hun ammer, er tilføyet en gang mot slutten av 1400-tallet).

Her ser det ut til at ulvene klarer seg relativt godt i kampen mot sine nære slektninger, tre av hundene ser ut til å være satt ut av spillet, ulven til høyre er hardt presset, men ulven til venstre har kanskje en liten sjanse til å klare seg mot de overlevende hundene. Og det ser ikke ut til at det er stort de to jaktfalkene kan gjøre for å påvirke utfallet.