Litografi av Carl Müller i Norge fremstillet i Tegninger (1848), etter tegning av Joachim Frich (1810-1848). Dette plansjeverket har tekst av Peter Christen Asbjørnsen, ble trykket hos Emilius Bærentzen & Co lith. Inst. i København, og utgitt av Christian Tønsberg.

Ringsaker kirke ble sannsynligvis påbegynt en gang på midten av 1100-tallet, med senere påbygninger og restaureringer. Forbildet var etter alt å dømme Halvardskatedralen i Oslo.

Særlig kjent er altertavlen, som skal være utført av Robert Moreau i Antwerpen rundt 1520. Den ble skjenket kirken av Ansten Jonsson Skonk, som var kirkens siste katolske og første lutherske sogneprest. En utmerket innføring i denne altertavle finner vi i Sigurd Griegs (1894–1973) bok Ringsaker kirkes gamle herlighet (1955).

Altertavlen, både lukket og åpen, på et postkort fra Carl Normanns kunstforlag (Nasjonalbiblioteket):

Gjenlukket viser altertavlen malerier av martyrier, øverst til venstre Johannes Døperens, under det evangelisten og apostelen Johannes som kokes i olje, ovenfra til høyre Ti tusen kristne pines av kong Schapur den første av Persia (et motiv vi også finner hos Albrecht Dürer), og under det St. Ursula og de elleve tusen jomfruers martyrium i Köln under hunnerkongen Attila. På det nederste feltet, kalt predella på italiensk, finner vi fra venstre mot høyre St. Sebastian, pave Gregor I og Ambrosius av Milano, St. Hieronymus med løven og St. Augustin, og helt til høyre St. Roch. (I åpen tilstand viser predellaen den ytterste dom i midten, flankert av St. Georg og St. Martin).

En utmerket gjengivelse av det lukkede alterskap – som ikke kan publiseres fritt – finner vi i Digitalt museum.

Nærmere opplysninger om de enkelte helgener på altertavlen finnes i Catholic Encyclopedia.

Om det åpnede alterskap kan vi lese her