Pierre Krähenbühl. Foto: UNRWA

Fra tid til annen dukker debatten om FNs hjelpeorganisasjon UNRWA opp i mediene, kanskje ikke så ofte i Norge, men det skjer i utlandet ettersom de skandalene denne organisasjonen har vært beheftet med, ikke gjerne omtales i norske medier selv om unntak forekommer.  Norske medier er i likhet med norske politikere mer opptatt av hvor mye godt vi kan få gjort om vi øker bevilgningene til organisasjoner som UNRWA, og fordi den er en FN-organisasjon, nyter den automatisk høy anseelse blant bevilgende myndigheter i Norge.

Da UNRWA ble organisertsom en separat flyktningeorganisasjon for de arabiske flyktningene etter Israels uavhengighetskrig mot de angripende araberstatene, måtte FN lage en spesiell definisjon på en flyktningfor å få den til å omfatte de fleste menneskene som faktisk hadde flyktet fra krigshandlingene.  Det dreier seg ikke om en rett til juridisk beskyttelse slik som f.eks. Flyktningkonvensjonen og asylretten gir, men om en særskilt og betinget rett til økonomisk og sosial bistand, særlig til de arabiske innvandrerne som på 1900-tallet strømmet til Israels voksende økonomi.  UNRWAs sjenerøse tilbud til disse menneskene på 1940-tallet har i praksis bundet dem til UNRWAs matkøer gjennom alle generasjoner siden.

Fordi det viste segat svært mange av dem var fremmedarbeidere med kort oppholdstid i landet, besluttet FN å gi den spesielle “flyktningestatusen” til “… personer hvis normale bosted var Palestina i perioden 1. juni 1946 til 15. mai 1948 og som mistet både hjem og levebrød som følge av konflikten i 1948.  Palestinske flyktninger og etterkommere etter mannlige palestinske flyktninger, inkludert lovlig adopterte barn, har rett til å bli registrert for å motta tjenester fra UNRWA.”.

I dag utnyttes dissehjelpeløse menneskene kynisk av arabiske terroristorganisasjonerbåde i Gaza og i nabolandene i kampen mot Israel, og UNRWA er blitt et gissel i bekjempelsen av den jødiske staten og finansieres av vestlige land.  Så langt er det bare USA som har sagt stopp.  I Norge er det i dag bare noen få politikeresom tør ta opp spørsmålet om å avslutte dette nedverdigende spillet.  Så lenge det ikke skjer, må også Norge anses som medansvarlig for denne vedvarende tragedien.

Et tegn på det næresamarbeidet mellom UNRWA/Hamas og Norge fikk vi demonstrert i fjor da USAs president Donald Trump erklærte at han ville avslutte støtten til UNRWA og de palestinske flyktningene.  Utenriksminister Eriksen Søreide reagerte spontantmed å love kompensasjon gjennom økt støtte fra Norge.  Hun bevilget omgående 64 millioner kronertil organisasjonens virksomhet i Gaza og andre steder.  Utenriksministeren er vel kjent med den anti-israelske virksomheten organisasjonen har gående på Gazastripen og den politiske opplæringen av skolebarnsom pågår i de selvstyrte områdene.  Men her var det viktigst å motarbeide president Trumps forsøk på å rydde opp i disse “flyktningeleirene.”

I år har nye skandalerrammet UNRWA.  Etter at utenriksministeren nylig høynet tilskuddet til UNRWAtil 100 millioner, kunne de internasjonale mediene fortelle mer om hva pengene brukes til av UNRWAs ledelse.  Et eksempel på denne organisasjonens misbruk av internasjonal humanitær bistand, inkludert norske bistandsmidler, er at lederen for UNRWA, general-kommisjonær Pierre Krähenbühl, benyttet innsamlede bistandsmidlertil internasjonale flyreiser på business-klasse sammen med sin elskerinne som han hurtig forfremmet til en skreddersydd stilling som gjorde det mulig for henne å ledsage ham på luksusreiser omkring i verden.

Vi er ikke helt ukjent meddette luksuslivet blant FNs tjenestemennsom med bistandsmidler i lomma reiser verden rundt på business-klasse uten “flyskam.”  Det kan være krevende for en norsk miljøsjef i FN å skulle gjøre verden bærekraftig uten skikkelige fremkomstmidler.  Og kanskje var det blitt uutholdelig for UNRWA-sjefen å vandre omkring i den nedverdigende elendigheten han selv var med på å vedlikeholde i Gaza.  Han følte nok han trengte et og annet pusterom med champagne og trøfler sammen med sin høytlønnede elskerinne.  Og regjeringene betalte villig, ikke minst den norske.

Vi savner medienei dette bildet.  De var riktignok på pletten da den tidligere SV-politikeren Erik Solheim fikk sparken for sitt omfattende luksusliv, men om herr Krähenbühl og hans elskerinne har det vært taust.  Det er kanskje ikke gunstig å være pågående fra norsk side i en tid hvor Norge søker om medlemskap i Sikkerhetsrådet.  Det er så mange hensyn å ta, og dessuten er det slett ikke godtgjort at korrupsjonen i UNRWA er mer alvorlig enn i andre FN-organer, – kanskje tvert imot.  UNRWA har jo greid å holde arabiske fremmedarbeidere som “flyktninger” i dypeste nød og elendigheti 70 år.  Det var vel helst det som var meningen med hele organisasjonen.  Vi hilser Donald Trumps beslutning velkommen og ser frem til at Norge bryter det politiske samarbeidet med EU og gjør likedan.  Å bruke hundretalls millioner på å holde ved like dette nedverdigende utstillingsvinduetfor arabisk anti-israelsk politikk er dypt uverdig.

Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme

Denne og flere andre artikler finner du på SMAs hjemmeside: http://sma-norge.no/