Aleksandr Andrejevitsj Ivanov (1806-1858).
Olje på lerret, 49,7 x 63,2 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva.

Russisk titel: Братья Иосифа находят чашу в мешке Вениамина – Bratja Iosifa nakhodit tsjasju v’mjesjkie Veniamina – Josefs brødre finner koppen i Benjamins sekk.

Motivet er hentet fra Første Moseboks 42. til 45. kapitel.

Som vi vet, ble Josef solgt av sine brødre til egyptiske slavehandlere, men klarte allikevel å oppnå en høy posisjon i Egyptens land, ikke minst takket være sine evner som drømmetyder. Hans tydning av Faraos drømmer viste at det etter syv gode år ville komme syv dårlige, og derfor burde man gjemme korn fra de gode år, så man var forberedt på den hungersnød som ville oppstå.

Men det var ikke alle som var like godt forberedt (42, 1-4, alle sitater etter DNB 1930):

Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypten, sa han til sine sønner: Hvorfor sitter I og ser på hverandre? Og han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypten; dra dit ned og kjøp korn til oss der, så vi kan leve og ikke dø! Da drog Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypten. Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke avsted med hans brødre; for han sa: Det kunde møte ham en ulykke.

De ti brødre kommer til Egypten, og treffer Josef, som umiddelbart kjenner dem igjen selv om brødrene ikke gjenkjenner ham, og Josef spør etter deres yngste bror. Og så sender han dem hjem igjen med korn, og streng beskjed om ikke å vise seg i Egypten uten at de har med seg den yngste broren.

Men kornet varte ikke evig (43, 1-2)

Og da de hadde brukt op det korn de hadde hentet fra Egypten, sa deres far til dem: Dra atter avsted og kjøp oss litt korn! Men Juda sa til ham: Mannen sa så alvorlig til oss: I skal ikke komme for mine øine uten eders bror er med.

Så den yngste, Benjamin, må følge sine brødre til Egypten. Men Josef har lagt sine planer, og iverksetter dem (44, 1-12):

Siden bød han den som forestod hans hus: Fyll mennenes sekker med korn så meget de kan føre, og legg enhvers penger øverst i hans sekk! Men mitt beger, sølvbegeret, skal du legge øverst i den yngstes sekk sammen med pengene for hans korn. Og han gjorde som Josef bød ham. Om morgenen, da det blev lyst, lot de mennene med sine asener fare. Da de hadde draget ut av byen og ennu ikke var langt kommet, sa Josef til den som forestod hans hus: Ta avsted, sett efter mennene, og når du når dem, skal du si til dem: Hvorfor har I gjengjeldt godt med ondt? Er det ikke det beger som min herre drikker av, og som han spår i? Dette var ille gjort av eder. Og han innhentet dem og sa dette til dem. Da sa de til ham: Hvorfor taler min herre således? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noget slikt! Se, de penger som vi fant øverst i våre sekker, hadde vi med oss tilbake til dig fra Kana’ans land; hvorledes skulde vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus? Den av dine tjenere som det finnes hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres træler. Og han sa: Vel, la det være som I har sagt! Den som det finnes hos, skal være min træl, men I skal være uten skyld. Så skyndte de sig og løftet hver sin sekk ned på jorden, og enhver åpnet sin sekk. Og han så efter; han begynte hos den eldste og endte hos den yngste, og begeret blev funnet i Benjamins sekk.

Men det hele ender godt (45, 1-4):

Da kunde ikke Josef lenger legge bånd på sig for alle dem som stod hos ham; han ropte: La hver mann gå ut fra mig! Og det var ingen tilstede da Josef gav sig til kjenne for sine brødre. Og han brast i gråt og gråt så høit at egypterne hørte det, og de hørte det i Faraos hus. Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef, lever min far ennu? Men hans brødre kunde ikke svare ham, så forferdet stod de der foran ham. Da sa Josef til sine brødre: Kjære, kom hit til mig! Så gikk de bort til ham; og han sa: Jeg er Josef, eders bror, som I solgte til Egypten.

Og den (foreløpige) slutten på historien blir at Josefs familie i sin helhet får, for å bruke et moderne uttrykk, permanent oppholdstillatelse udi Egyptens land. Men dette medførte andre problemer, som vi kan lese om i 2. Mosebok, også kjent som Exodus – Det kom en ny farao, som ikke kjente Josef.

Ivanovs bilde viser det dramatiske øyeblikk der begeret blir funnet i Benjamins sekk, og brødrene selvfølgelig frykter at nå er det ute med Benjamin.