Johan Gørbitz (1782-1853)
Olje på lerret, 33 x 40,5 cm, Oslo Museum.

Gørbitz er spesielt erindret som portrettmaler i små og mellomstore formater, og blant hans modeller finner vi mange som senere har fått gater og veier i Kristiania/Oslo oppkalt etter seg (noe som også ble Gørbitz til del). En av dem er Camilla Collett, dikteren Henrik Wergelands (1808-1845) yngre søster, som også var en betydelig forfatter, og en pionér i kampen for kvinners likestilling. Bildet ble malt i 1839, samme år som hun forlovet seg med juristen Peter Jonas Collett (1813–51). Dette skulle bli ett av Norgeshistoriens mest reproduserte portretter, det prydet hundrekronerseddelen (som fra fra 1949 til 1977 hadde portrett av hennes bror Henrik) fra 1977 til 1994 (i 1995 ble hun avløst av Kirsten Flagstad).

Ett av de siste portretter av Camilla Collett ble tatt i april 1893, kort tid etter at hun hadde passert de 80, av hennes sønn, zoologen Robert Collett (1842-1913), også kjent som en svært dyktig amatørfotograf. Bildet er nå i Nasjonalbiblioteket.

Som en kuriositet kan det nevnes at Gørbitz malte portrettet i 1839, samme år som Daguerres metode ble offentliggjort og frigitt. I Morgenbladet den 24. mai 1844 averterte han at han laget daguerreotypier, men det er visstnok ikke bevart noen som med sikkerhet kan tilskrives ham. Man kan imidlertid ikke utelukke at det fortsatt finnes noen blant alle de anonyme daguerreotypier som er bevart.