Viggo Johansen (1851–1935) – Glade Jul (1891)
Olje på lerret, 127,2 x 158,5 cm, Den Hirschsprungske Samling, København

I vår kultur har julesangene vært viktige, og de er fortsatt viktige. Med sine enkle fortellinger som alle kan forstå, formidler de et kristent budskap til barn og voksne. De var og er et åndelig felleseie for innbyggerne i landet vårt, tradisjonsbærende og samlende. Og de julesangene som er felles for flere europeiske land, bidrar til å vedlikeholde vår europeiske identitet. At mange ikke kan tro på innholdet i sangene, endrer ikke dette.

De eldste og fortsatt levende julesangene er hundrevis av år gamle og synes udødelige. Folkefrelser til oss kom stammer fra 300-tallet. Et barn er født i Bethlehem kommer fra middelalderen. Julesalmen Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom blir til på 1700-tallet. På 1800-tallet lages Glade Jul (Stille Nacht) i Østerrike. I forrige århundre får vi to av våre nye, norske juleklassikere, Det lyser i stille grender av Jakob Sande og Lars Søraas d.y. og Julekveldsvisa av Alf Prøysen og Arnljot Høyland. Fremdeles skapes det hele tiden nye julesanger – noen når ikke ut over ett enkelt lands genser, andre sprer seg til flere land.

Nedenfor vil jeg presentere én julesang fra hvert av fire nordiske landene Danmark, Finland, Norge og Sverige. Jeg har valgt komponister som regnes blant landenes ypperste. Tekstene er med ett unntak skrevet av diktere fra komponistens hjemland. Hvis du har tid, så lytt til alle sangene, følg med på tekstene og la tonene og ordene slippe inn i hjertet. Kanskje vil du oppleve at dette er fire små, men likevel verdifulle kunstverk.

Edvard Grieg (1843-1907) : Sang til Juletræet.
Ubeskjedent nok vil jeg begynne i Norge og selvsagt med Edvard Grieg  og hans Sang til juletræet (Du grønne, glitrende Træ, god Dag!). Han skrev musikken i 1894, og den ble utgitt samme år i samlingen Barnlige Sange, op. 61. Nå er ikke Griegs melodi den mest brukte til denne teksten, ikke en gang her til lands, men det får vi bare leve med.

Tekstforfatteren, Johan Jacob Krohn (1841-1925), var dansk skolebestyrer, forfatter og dikter.
Julesangen (Du grønne dejlige Træ, god Dag) inngikk i hans barnebok Peters Jul og ble publisert i 1866. Sangen ble så oversatt til norsk og i 1892 tatt inn i Nordahl Rolfsens Læsebok for folkeskolen. For kuriositetens skyld benytter jeg skrivemåten fra Griegs første noteutgave (Brødrene Hals, Kristiania 1895).

Du grønne, glitrende træ, god dag!
Velkommen, du som vi ser saa gjerne,
med julelys og med norske flag
og høyt i toppen den blanke stjerne!
Ja, den maa skinne,
for den skal minne
os om vaar Gud!

Den første jul, i et fremmed land,
sin store stjerne Vorherre tænte;
den skulde vise vaar jord at han
den lille Jesus til verden sendte.
I stjerneglansen
gik engledansen
om Betlehem.

Om Jesubarnet fortalte mor
saa mangen aften vi sad her hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi ved at aldrig vi dem maa glemme.
Naar stjernen skinner,
om han os minder
vort juletræ.

Christoph Ernst Friedrich Weyse (1774-1842) : Børnenes Julesang.
Fra Danmark henter jeg den eldste av komponistene i dette oppsettet, C. E. F. Weyse , men når sant skal sies, er han vel tysk-dansk. Han ble født i Altona og kom 15 år gammel til København for å studere musikk. Deretter var han bosatt i Danmark. Han anses av mange for å være 1800-tallets største danske komponist. I 1841 tonesetter han denne sangen og utgir den i samlingen Trestemmige Sange til Brug ved Skoleundervisningen. Til vanlig brukes førstelinjen som tittel, Julen har bragt velsignet Bud, men de eldste noteutgavene benytter Børnenes Julesang.

Bernhard Severin Ingemann (1789-1862) var en dansk salmedikter og forfatter av historiske romaner. I 1839 skrev han salmeteksten Julen har bragt velsignet Bud, og den ble trykket året etter i Nordisk Tidsskrift for Christelig Theologi som Børnenes Julesang.

https://youtu.be/I5YC5Q8KVZ0

Julen har bragt velsignet bud;
nu glædes gamle og unge:
hvad englene sang i verden ud,
nu alle små børn skal sjunge.
Grenen fra livets træ står skønt
med lys som fugle på kviste.
Det barn, som sig glæder fromt og kønt,
skal aldrig den glæde miste.

Glæden er jordens gæst i dag
med himmelkongen den lille.
Du fattige spurv, flyv ned fra tag
med duen til julegilde.
Dans, lille barn, på moders skød –
en dejlig dag er oprunden;
i dag blev vor kære frelser fød
og paradisvejen funden.

Frelseren selv var barn som vi,
i dag han lå i sin vugge.
Den have, Guds engle flyve i,
vil Jesus for os oplukke.
Himmerigs konge blandt os bor,
han juleglæden os bringer,
han favner hver barnesjæl på jord
og lover os englevinger.

Jean Sibelius (1865-1957) : Julvisa.
Jean Sibelius  er ubestridelig den meste kjente av de finske komponistene. Han tonesatte denne sangen i 1909 og utgav den i samlingen Fem julsångar op. 1, et opus som inneholder sanger skrevet mellom 1895 og 1909. Ofte brukes førstelinjen som navn, Giv mig ej glans, ej guld, ej prakt. Den er blitt en av de mest sungne julesangene i Finland.

Teksten ble skrevet i 1887 av den finlandssvenske forfatteren, avismannen og historikeren Zacharias Topelius (1818-1898). Han omtales ofte som en svensktalende finsk forfatter og spilte en betydelig rolle i finsk samfunns- og kulturliv. Han skrev flere fortellinger for barn. Julvisa er blitt gjendiktet til norsk av Arve Brunvoll (Gjev ikkje glans og gull og prakt).

Giv mig ej glans, ej guld, ej prakt
i signad juletid.
Giv mig Guds ära, änglavakt
och över jorden frid.
Giv mig en fest, som gläder mest
den Konung jag har bett till gäst.
Giv mig ej glans, ej guld, ej prakt,
giv mig en änglavakt.

Giv mig ett hem på fosterjord,
en gran med barn i ring,
en kväll i ljus med Herrens ord
och mörker däromkring.
Giv mig ett bo med samvetsro,
med glad förtröstan, hopp och tro,
giv mig ett hem på fosterjord
och ljus av Herrens ord!

Till hög, till låg, till rik, till arm,
kom, helga julefrid,
kom barnaglad, kom hjärtevarm
i världens vintertid.
Du ende, som ej skiftar om,
min Herre och min Konung, kom!
Till hög, till låg, till rik, till arm,
kom glad och hjärtevarm!

Hugo Alfvén (1872–1960) : Julsång
Hugo Emil Alfvén  er en av de fremste komponistene innenfor den nasjonalromantiske tradisjonen i svensk musikk og en av de oftest fremførte. I noen grad har han samme stilling innen svensk musikk som Edvard Grieg i norsk og Jean Sibelius i finsk. Julsång komponerte han i 1934 og da for blandet kor a cappella slik vi hører den her. Den ble tilegnet Siljansbygdens körförbund.

Knut Magnus Nyblom (1870-1949) er ansvarlig for teksten. Han var en svensk forfatter, regissør, skuespiller, sanger, komponist og tekstforfatter. Han spilte en viktig rolle i forbindelse med etableringen av Svenska flaggans dag, den svenske nasjonaldagen 6. juni.

Se, julens stjärna strålar klar
i tysta vinterkvällen;
vår ungdoms fröjd du ständigt var,
när du från himlapellen
ditt sken spred över land och stad
att göra mänskan god och glad.
Lys, stjärna, lys och bringa fröjd
till jordens barn från himlens höjd!
Lys, stjärna lys!
I ålderdomens sena höst,
när livets timmar dala,
du julens stjärna, ger oss tröst,
du kan om lyckan tala.
Ack skänk oss jordefrid och ro,
lär oss på evigheten tro!
Lys, stjärna, lys och bringa fröjd
till jordens barn från himlens höjd!
Lys, stjärna, lys!
** *