Jacopo Tintoretto (1518–1594)
Olje på lerret, 117,1 x 168,5 cm, National Gallery of Art, Washington D.C.

Beretningen om at Jesus gikk på vannet, finner vi i tre av de kanoniske evangelier, men ikke hos Lukas. Og det er bare i evangeliet etter Matthaeus at Petrus forsøker å gå på vannet bort til ham – men mislykkes. Tintorettos bilde viser at en person, som vi trygt kan identifisere som Petrus i følge den tradisjonelle ikonografi, er i ferd med å stige ut av båten. Og da er det nok Matthaei beretning som ligger til grunn. Vi finner den i det 14. kapitel, vers 22-33 (DNB 1930)

Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare. Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene. Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen. Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus. Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig! Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du? Og da de steg i båten, la vinden sig. Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!