Foto: Jonas Haugsvold

Italienerne har tradisjon for å ta vare på sin egen kultur og historie, og deres innbyrdes sammenhenger. Samtidig vet de å berømme de menneskene som bidrar til nettopp det. Derfor er det ikke tilfeldig at avisredaktøren og poeten Roberto Tiberio Barbarani (1872-1945) er plassert i enden av sin elskede Piazza delle Erbe i Verona, der han står med sin karakteristiske hatt og stokk og ser ut over torget, mot fontenen som er blitt et symbol for den byen Barbarani både ble født i og som han skulle dø i.I 1368 feiret veroneserne etableringen av akvedukten som tilførte byen vann med å bygge en fontene. På toppen av fontenen plasserte man statuen Madonna Verona som skriver seg tilbake til år 380 e.Kr, og som senere skulle inspirere Barbarani til å skildre byen i diktene sine. Og det på byens egen dialekt. Statuen kan så vidt skimtes på bildet, mellom seremonimonumentet Tribuna fra 1300-tallet og marmorsøylen med løven som symboliserer evangelisten Markus.

På Piazza delle Erbe har Veronas innbyggere kunnet møte hverandre siden romertiden, da plassen fungerte som forum. De romerske bygningene har etter hvert måttet gi tapt for nye hus – fra middelalderen, renessansen og barokken, og som i dag omkranser Veronas eldste offentlige plass og gir den sitt særpreg. I enden av torget ligger Palazzo Maffei, fullført i 1668, med en balustrade som holder statuene av Herkules, Jupiter, Venus, Merkur, Apollo og Minerva.