Johann Heinrich Füssli (1741-1825)
Olje på lerret, 217,2 x 275,6 cm, Tate Britain, London

Johann Heinrich Füssli var født i Zürich, men slo seg for godt ned i England i 1779, og anglifiserte sitt navn til Henry Fuseli. Mange av hans bilder henter sine motiver fra William Shakespeares skuespill, som her fra A Midsummer Night’s Dream, skrevet rundt 1595-96.

Som vi vet dreier det seg om en forviklingskomedie, der flere tråder flettes sammen, alvekongen Oberons uoverensstemmelse med ektefellen Titania, de to unge par som er rammet av både forelskelse og ulykkelig forelskelse, håndverkerne som drar til skogs for å innstudere et lite skuespill – og Puck, som fikk i oppgave å både arrangere og løse problemene.

Det går hverken verre eller bedre enn at Puck lurer en elskovsmedisin i Titania, slik at hun vil forelske seg dødelig i det første hun ser når hun våkner – og det blir veveren Nick Bottom – som Puck for anledningen har forsynt med et eselhode.

Men alt ender godt til slutt, og alle får alle (om enn med litt hjelp av elskovsmedisinen), og Puck leser epilogen:

If we shadows have offended,
Think but this, and all is mended,
That you have but slumber’d here
While these visions did appear.
And this weak and idle theme,
No more yielding but a dream,
Gentles, do not reprehend:
if you pardon, we will mend:
And, as I am an honest Puck,
If we have unearned luck
Now to ‘scape the serpent’s tongue,
We will make amends ere long;
Else the Puck a liar call;
So, good night unto you all.
Give me your hands, if we be friends,
And Robin shall restore amends.

På samme måte som Ibsens Peer Gynt har vokst sammen med Griegs scenemusikk, har Mendelssohns musikk (op. 61, 1843) etter hvert blitt en del av A Midsummer Night’s Dream. Scherzo spilles etter første akt, og fungerer som forspill til annen akt. Vi hører Marinskij-teatrets orkester under ledelse av Valerij Gergijev.