Aubrey Beardsley (1872-1898)
Tusj og blyant, Fogg Museum (Harvard Art Museums), Cambridge, MA, US.

Illustrasjon for Sir Thomas Malorys (c.1415-1471) Le Morte d’Arthur, en samlet redigering av beretningene om kong Arthur og ridderne av det runde bord. Teksten ligger (dessverre uten illustrasjonene) i sin helhet her.

Den eldste, bare delvis bevarte variant av beretningen om Tristan og Isolde ble nedtegnet av den normanniske dikter Béroul (som man ellers vet lite om) en gang på 1100-tallet. Historien var meget populær i middelalderen – den er også antydet i Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter. Vi har også Gottfried von Strassburgs (d.1210) tyskspråklige variant, som danner noe av grunnlaget for Richard Wagners opera Tristan und Isolde (uroppført 1865).

Enkelt sagt skiller Wagners variant av historien seg fra de tidligere i og med at Tristan og Isolde allerede har et godt øye til hverandre, og beslutter å begå selvmord med gift. Men Isoldes tjenestepike Brangäne forveksler den dødelige drikk med en elskovsdrikk – og historien ender under enhver omstendighet tragisk.

Aubrey Beardsley døde av tuberkulose bare 25 år gammel, men rakk i sitt korte liv å markere seg som en av de fremste kunstnere innen Art Nouveau, der man, svært enkelt sagt, la størst vekt på den flytende linje. Et utmerket eksempel er hans illustrasjoner til Oscar Wildes skuespill Salome (1894, utgitt 1907).

Kirsten Flagstad i Vorspiel und Isoldens Liebestod, i den legendariske innspillingen med The Philharmonia Orchestra og Wilhelm Furtwängler (1952).