Johannes Flintoe (1787-1870)
Penn og lavering, 17,1 x 21,5 cm, Nasjonalmuséet, Oslo

Påskriften lyder:

Da’ staur inkje pau te’ kom’ unda’! (som omtrent kan gjengis med Ikkeno’ problem å komme seg nedover!) Nyt Veistykke i Leerdal 1845 som dog snart blev kasseret.

Motivet er hentet fra Laukebergbakken i Galdane, Lærdal, Sogn og Fjordane fylke på Vestlandet. Tegningen mangler eksakt datering, men kan muligens tidfestes til Året det var så bratt, for å sitere den norske trubadur Øystein Sunde. Det skal ellers nevnes at veibygging på Vestlandet, hvor det er særdeles mye av både fjell og fjord, byr på (skal vi si) en del flere utfordringer enn i et flatt Østlands-landskap.

Som tidligere nevnt var Johannes Flintoes far norsk (og brukte etternavnet Flinthoug). Den unge Johannes fikk blant annet undervisning ved Akademiet i København fra 1802, og livnærte seg en tid som dekorasjons- og teatermaler. I 1811 flyttet han til Christiania. Den Kongelige Tegneskole ble opprettet i 1818, og fra 1820 undrviste han der, etter hvert med hovedansvar for tegneundervisningen. Blant hans elever var Julius Middelthun, Johan Jacob Bennetter, Johan Fredrik Eckersberg og Hans Gude (dagens bilde var i Hans Gudes eie før det ble donert til Nasjonalgalleriet). Som kunstner står Flintoe på overgangen mellom det nøkterne prospekt og det romantiske landskapsmaleri, men han har også etterlatt seg en mengde tegninger, til dels fargelagte, av folkeliv og kommunikasjoner, en særlig plass har hesteskyssen. Flintoe gjorde mange reiser i Norge, og var mer enn fortrolig med både veier og transport. Flere av hans skyss-motiver ble utgitt som litografiske mapper, utført av blant annet Winthers Steentryk, drevet av Hans Thøger Winther (1786-1851), for øvrig en særdeles viktig person i norsk mediahistorie.