Peter Paul Rubens (1577–1640)
Penn og brun tusj, svart og rødt kritt og hvit dekkfarge på papir, 27,2 x 47,2 cm, Cleveland Museum of Art, Ohio.

Rubens forbindes som regel med overdådige barokk-malerier, hvor det ofte forekommer (skal vi si) temmelig fyldige damer. Denne skissen er etter alt å dømme en studie til et maleri med samme motiv, som nå finnes i National Gallery of Scotland i Edinburgh.

Johannes Døperen nevnes hos Flavius, og dessuten i de kanoniske evangelier, foruten apokryfe skrifter. Alle kilder sier at han ble henrettet av tetrarken Herodes Antipas, selv om det ikke er helt klart på hvilket tidspunkt, og hva anklagen var.

I alle fall bringer to av synoptikerne, Marcus og Matthaeus, en fremstilling av hva som skal ha skjedd. Her etter Marcus 6, 17-29 (DNB 1930).

For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias’ skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne. Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru. Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det. For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne. Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea, og Herodias’ datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det! Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike. Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes’ hode. Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes’ hode på et fat. Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne. Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode. Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor. Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.

Det man kanskje legger best merke til i skissen, er hvordan Rubens har klart å gjengi Herodii forferdelse over hva han har satt i gang, mens Herodias ser ganske så fornøyd ut.

Som vi vet fra andre kilder, het Herodias’ datter Salome – og historien inspirerte Oscar Wilde til skuespillet Salome, som fikk illustrasjoner av Aubrey Beardsley, og som i sin tur inspirerte Richard Strauss til operaen av samme navn.

(Riktig nok ble Bob Hope en svært gammel mann – men det er nok ikke han som satt modell for Rubens’ Herodes Antipas…)

De syv slørs dans, fra Richard Strauss’ opera. Problemet er her som regel å finne en kombinert sangerinne og danserinne (og som regel utfører en annen selve dansen) men Maria Ewing klarer begge deler.