Jacques-Louis David (1748-1825)
Olje på lerret, 146 × 181 cm, Louvre, Paris

Fransk titel: L’amour d’Hélène et Paris

Den skjønne Helena gresk Ἑλένη – Eleni var, i følge mytene datter av Leda og svanen (som egentlig var Zevs i svaneskikkelse), og dermed søster av Klytaimnestra, Kastor/Castor og Polydeukes/Pollux. Etter en del viderverdigheter ble hun gift med Spartas konge Menelaos – men det skulle skje mere etter hvert. En urostifter kastet et gulleple inn blant gudinnene, og på dette eplet sto det skrevet Til den vakreste. Hera/Juno, Athene/Minerva og Afrodite/Venus mente alle at de selv var den vakreste – og dommen ble overlatt til prins Paris av Troja. Hera lovet ham makt, Athene lovet ham visdom – men Afrodite lovet ham verdens vakreste kvinne. Og det kunne han ikke stå for. Som man ser er Paris’ dom gjengitt på den lyre han holder i Davids maleri, for øvrig et motiv som også flere andre kunstnere har tatt for seg.

Problemet var “bare” at Helena allerede var gift, men Paris besøkte Sparta, og på en eller annen måte, hva enten det var bort- eller forførelse, klarte han å få med seg Helena tilbake til Troja. Dermed var trojanerkrigen i gang, og etter ti år kunne Menelaos bringe Helena tilbake til Sparta. Hva som senere skjedde med Helena er ikke så godt kjent, ut over at hun opptrer i annen del, tredje akt, av Goethes Faust, hvor det sogar nevnes at hun fikk en sønn – Euphorion – med Faust – som senere forsvinner på uforklarlig vis.

Bildet er malt i 1788 – og året etter brøt den franske revolusjon ut. Davids klassisisme ble en tid den herskende stilart, blant annet via hans mange elever.