Dominikos Theotokopoulos, kalt El Greco (1541-1614)
Olje på lerret, 156,5 x 121 cm, Kunstmuséet, Budapest.

Δομήνικος Θεοτοκόπουλος (Dominikos Theotokopoulos) som han alltid signerte sine bilder med, var født på Kreta, som da var under veneziansk herredømme. Etter grunnleggende opplæring som ikonmaler i den byzantinske tradisjon, finner man ham i 1557 i Venezia, og fra 1570 i Roma. Der ble han, inntil han i 1577 flyttet til Toledo i Spania, der han ble i resten av sitt liv.

Den hellige Maria Magdalena er nevnt i alle de fire kanoniske evangelier, men omtales ikke i hverken brevene eller Apostlenes gjerninger. Det er bare i Johannesevangeliets 20. kapitel hun omtales som en aktiv medvirkende, og ikke bare en person som også var til stede. Hun forekommer også i noen apokryfer – spesielt i Maria Magdalenas evangelium, bare delvis bevart i koptisk oversettelse. Hos Smithsonian finner man også en del opplysninger.

I de kanoniske evangelier finner vi ikke mye om Maria Magdalenas personlige forhold – men her har tradisjonen vært særdeles aktiv. Maria Magdalena har blitt identifisert med kvinnen som salver Jesus, i Lukasevangeliet omtalt som en synderinne, og i Johannesevangeliet Maria av Bethania – søster av Martha og Lazarus (som absolutt ikke omtales som noen synderinne) og med kvinnen som ble grepet på fersk gjerning i Johannes 8.

Den botferdige Maria Magdalena skulle opp gjennom tidene bli et populært motiv innen kunsten, der hun er identifisert ved attributter som rødt hår, salvekrukken og hodeskallen, og ofte også en oppslått bok. Slyngplanten til høyre i bakgrunnen er identifisert som den eviggrønne eføy. et symbol på det evige liv. I de kanoniske evangelier nevnes intet om at Maria Magdalena skal ha trukket seg ut i ørkenen for å gjøre bot for sine synder – men i beretningen om Den egyptiske Maria finner vi dette elementet – den tidligere prostituerte som gjør bot i 40 år i ørkenen. I Goethes Faust, sluttscenen, er hun, ved siden av Lukasevangeliets store synderinne og den ikke navngitte samaritanske kvinne i Johannesevangeliet – en av de tre kvinner som går i forbønn for Gretchen.

Bei dem hochgeweihten Orte,
Wo den Herrn man niederließ:
Bei dem Arm, der von der Pforte,
Warnend mich zurücke stieß,
Bei der vierzigjähr’gen Buße,
Der ich treu in Wüsten blieb:
Bei dem sel’gen Scheidegruße,
Den im Sand ich niederschrieb.