Vasilij Vasiljevitsj Vjeresjtsjagin (1842-1904)
Olje på lerret, 95 x 160,5 cm, Det russiske muséet, St. Petersburg (?)
Russisk titel: У крепостной стены. “Пусть войдут!” (U krjepostnoj steny. “Pustj vojdut” (Ved bymuren. “Slipp dem inn”)
Vjeresjtsjagin var ferdig utdannet marineoffiser i 1861, og forlot deretter tjenesten for utdannelse ved akademiet i St.Petersburg. I 1867 deltok han, blant annet som militærmaler, i general Kauffmanns felttog i Sentral-Asia, der han hentet motivet til dagens bilde. Det sies at maleriet skal være til minne om erobringen av Khiva i Uzbekistan (mens det annetsteds hevdes at Khiva først ble inntatt i 1873).
Vjeresjtsjagins usminkede gjengivelser av krigens redsler falt en del personer svært tungt for brystet. Som vi kan se av Wiki-artikkelen det er linket til, ble det nedlagt forbud mot at tyske og østerrikske ofiserer skulle se Vjeresjtsjagins bilder.
Det skal ellers bemerket at russisk krjepost også kan bety festning, synonymt med engelsk strongpoint. Bildetitelen henspiller sannsynligvis på en krigslist, å lokke fienden inn i en situasjon hvor han er underlegen.
(Ellers ser det ut til å være litt forvirring på nettet over hvor bildet egentlig befinner seg. På Tretjakov-galleriets (Moskva) nettsider finner vi bildet, men Det russiske muséet i St. Petersburg mangler et skikkelig søkbart nettsted. Forklaringen kan muligens være at Vjeresjtsjagin malte sin egen kopi (slikt kalles også en replikk), slik det er tilfelle med Ivanovs store bilde av Johannes Døperen, som finnes i begge muséer).
Fortidig og nutidig censur – to eksempler.
I begyndelsen af 1870’erne var et maleri af Vasily Vereshchagin med på en kunstudstilling, et makabert billede som forestillede døde soldater der lå spredt på jorden efter et stort slag i Turgestan.
Det russiske zarstyre forbød billedet, og Vereshchagin måtte destruere det.
Digteren Golenishchev-Kutuzov (1848–1913) havde imidlertid nået at se billedet på udstillingen, og skrev et digt inspireret af maleriet. Og Modest Mussorgsky (1839-1881) komponerede musik til digtet i 1874, en arie for sangstemme med ledsagende klaver og orkester.
Sangen hedder “Forgotten” og er på noderne dedikeret til kunstneren Vereshchagin.
He met his death in a foreign land, in a foreign land,
in battle with the foe,
But the foe was conquered by his troops, and the troops rejoice.
Only he abandoned on the battlefield, lies alone,
and a greedy crow drinks the blood from his fresh wounds
And pecks at the staring eye, the eye which
threatened death when all were dying,
And now, replete and satisfied, he flies off to distant lands…
Far away in his homeland
A mother feeds her child by the window:
“There, there! Don’t cry, my son, your daddy’s coming!
And a pie I’ll bake for him in celebration…”
But he, forsaken, lies alone.
Det omtalte Vereshchagin maleri eksisterer således ikke længere, og på YouTube er Mussorgskys sang “Forgotten”, sunget af Boris Christoff, nyligt censureret væk igen.