Christian August Printz (1819-1867)
Olje på lerret, 139 x 166 cm, Nasjonalmuséet, Oslo

Rødreven (Vulpes vulpes) har en ganske spesiell plass i mange folketradisjoner, ikke minst i de norske. Mange husker nok fortsatt visa om Pål sine høner, Asbjørnsen og Moes beretninger om bjørnen og reven, Reve-enka etc. Reven opptrer også i både Aesops fabler – og sogar i Bibelen, der det oppfordres til å gripe de små rever som forderver vingårdene (Salomos høysang). Også i nyere litteratur opptrer forskjellige rever, som i Thorbjørn Egners Hakkebakkeskogen, og Alf Prøysens Sirkus Mikkelikski. Det er nok blitt slik etter hvert at de fleste barn nå bare kjenner til rever fra disse (ikke helt realistiske) historiene.

I norsk tradisjon har reven faktisk blitt tildelt et bibelsk navn – Mikkel, etter selveste erkeengelen Michael. Reven er betraktet med en god del ergrelse – ser den ei høne, vil den prøve å ta den. Dette er jo en klar interessekonflikt, og rever har blitt nådeløst forfulgt av både bønder og myndigheter, som i enkelte kommuner fortsatt har skuddpremie på rev. Heldigvis er revesaks nå forbudt å bruke.

Men man har også vært ganske fascinert av denne luringen som ofte, sies det, klarer å komme seg ut av alvorlige kniper.

Christian August Printz, som var født i Halden, fikk sin utdannelse ved akademiene i København (ikke fullført), og senere i Düsseldorf, hvor også flere andre norske malere både ble utdannet, og noen senere også underviste, som Hans Gude. Nasjonalmuséet har to av hans malerier, foruten en del skisser.