Foto: Jonas Haugsvold

Journalisten, forfatteren og poeten Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) vokste opp i en typisk husmannsstue som ligger i Vinje i Telemark. Det lille hovedhuset (bildet) på stedet kalt Plassen ble oppført i 1824, og er i dag bevart med den samme innredningen som var der den gang Vinje bodde der med sin far og stemor, søster og halvbror.

Stua, som tilhører Vest-Telemark Museum, ligger like ved E134 på Vinjesletta i Vinje kommune og er åpen for publikum i sommersesongen.

Litteraturhistorikere har slitt med å løse gåten Vinje, noe som muligens skyldes det berømte tvisynet hans. Det ble først lansert i reiseskildringen Ferdaminni frå sumaren 1860 og sørger for at det ikke alltid er helt enkelt å vite om Vinje driver spøk eller snakker alvor. Ironien skjuler hva forfatteren egentlig mener.

Skriftstykkene hans preges av dette dobbeltsynet, av både alvoret og komikken, eller slik hans selv formulerte det; evnen til å se Retta og Vranga paa Livsens Vev, soleides at med lettare kunna liksom graata med det eine Augat og læ med det andre. Den samme dobbeltheten finnes i ordtak han bruker, som at Armod er den beste og verste Lærar.

I boken Norsk og moderne peker filosofen Gunnar Skirbekk på kontrastene i Vinjes liv som en viktig bakgrunn for utviklingen av evnen til å se en sak fra flere sider. Vinje var dølen som lot seg innlemme i embetsmannskretser. Han var og den praktiske juristen, uteksaminert i Anton Martin Schweigaards ånd, men som i tillegg var filosofisk orientert (Hegel):

Med sin «doble» bakgrunn utvikla han eit tvisyn, ei refleksiv evne til å innta ulike perspektiv på saker som var oppe til drøfting. Dermed var han på eit interessant vis med på å fremje ein type argumentativ rasjonalitet som er karakteristisk for opplysning og modernitet. (…) Hos Vinje møtar vi såleis ei kritisk og drøftande fornuft og ein sjølvkritisk sensitivitet for variasjon og mangfald. Samstundes som han skreiv vakre dikt som gjekk rett til hjarta hjå folk flest, skreiv han ironiske essay i opplysningstradisjonen frå Ludvig Holberg.

Aa. O. Vinje mente at den som vil forstå det som er, må med det ene øye se på det som var, og med det andre øyet på det som skal komme, skriver Ingvild Handagard i sin biografiske fortelling om den norske forfatteren og språkpioneren: Se mot fortid og framtid samtidig. Først da kan man forstå nåtiden!