Foto: Olav Bjørkum

Velstelte gravsteder er bra. De små og rufsete har likevel sin egen sjarm, om man kan bruke et slikt uttrykk om et slikt sted. Foldrøy gamle gravsted på Bømlo er bittelite. Plenen er forskriftsmessig slått. Mosen er dyp og behagelig. Men det vokser vilt på gravene, som for det meste er fra før siste verdenskrig. Floraen domineres av den tuete, hvite sølvarven, og høytvoksende akeleie i en mer variert palett. Her ligger, blant andre, Ole Bertin Pettersen. Innskriften på steinen forteller at han – ble uskyldig skutt og drept av tyske soldater under 2. Verdenskrig 11. september 1942. Ole Bertin bodde med sin familie i naustet til Martines Haldorsen på Rubbestadneset, hvor ugjerningen fant sted. Pettersen hørte til romanifolket.

Greg Mckeown forteller i boken Essensialism at han kjenner en mann som besøker gravsteder overalt hvor han reiser i verden. I begynnelsen fant Mckeown dette besynderlig, men konkluderte med at denne vanen hjalp mannen til stadig å være seg sin egen dødelighet bevisst – for dermed å kunne leve et rikere liv den tiden han hadde igjen.