Joseph-Philibert Girault de Prangey (1804-1892)
Daguerreotypi, 11,5 x 18 cm, Bibliothèque nationale de France, Paris.

Fransk titel: Jérusalem . Haram el Cherîfe pris du N. O (sett fra nordvest).

Louis-Jacques-Mandé Daguerres (1787-1851) metode for fremstilling av fotografiske bilder (kjent som daguerreotypi) ble innkjøpt av den franske staten, og frigitt for almenheten den 19. august 1839. Den spredde seg raskt i både Europa og Amerika. Særlig i Amerika ble teknikken populær, og overlevde der lenger enn andre steder, der negativ/positivprosesser som kalotypi og våtplate snart overtok.

Den analoge fotografi var basert på det lenge kjente faktum at enkelte sølvsalter reduseres ved påvirkning av lys, slik at metallisk sølv frigjøres. Noe forenklet sagt består Daguerres metode i at en forsølvet kobberplate dekkes med sølvjodid og/eller bromid, og eksponeres i et camera obscura. Deretter fremkalles platen i kvikksølvdamp, slik at det dannes kvikksølvamalgam av det frigjorte sølvet. Til slutt fjernes det ueksponerte sølvsaltet med natriumtiosulfat – også kjent som fiksersalt eller bare fiks. Overflaten var meget ømfintlig, og ble derfor dekket med glass, og forseglet langs kantene, for at bildet ikke skulle oksyderes. Det skal også bemerkes at et daguerreotypi i de aller fleste tilfeller er speilvendt. Det er litt rart å tenke på at så å si alle prinsipper i prosessen var kjent i lang til før Daguerre kombinerte dem, og fant den tidligste praktisk anvendelige metode for fotografi.

Joseph-Philibert Girault de Prangey, som også hadde en utdannelse som kunstner, lærte teknikken raskt – muligens av selveste Daguerre personlig – og tok sitt kamera med på reiser i mesteparten av Middelhavsområdet. Han var trolig en av de aller første som dokumenterte historiske minner rundt Middelhavet, både i Hellas, Roma, Lilleasia, Palestina og Egypt. På hans franske Wikipedia-side finner vi en del utmerkede linker til samlinger som har hans verker.

Som nevnt er daguerreotypier for det meste speilvendt, og her er bildet speilvendt tilbake. Det er lett å kjenne igjen Vestmuren – Kotel – under Klippedomen. Dessverre ser det ut som om forseglingen har sviktet noe i årenes løp, så bildet er til dels sterkt korrodert øverst.