Henri Rousseau (1844-1910)
Olje på lerret, 114 x 195 cm, Musée d’Orsay, Paris.
Fransk titel: La guerre

Henri Rousseau, som for det meste var selvlært, klassifiseres gjerne som naivist. Man vet også at hans store forbilder ikke var modernister og impresjonister, men tradisjonelle og klassisistiske kunstnere som Bougereau og Meissonier. Det er godt mulig at han ikke oppnådde det han selv ønsket innen malerkunsten – men man konstaterer at det han faktisk oppnådde, var noe helt personlig – og vesensforskjellig fra den glade amatørs klønerier (eller kanskje helle klinerier). Samtidens franske Kunst-institusjon (som det heter på kuratesisk) tok ham ikke på alvor – i motsetning til kritikere som dikteren Guillaume Apollinaire, og malerkolleger som Picasso, for å nevne de viktigste.

1800-tallets Frankrike var temmelig voldelig, med revolusjoner og kriger – da bildet ble malt var den fransk-tyske krig i 1870 fortsatt i levende erindring. Rousseau lar en ungdommelig variant av den romerske gudinne Bellona, med sverd og fakkel, symbolisere krigen og dens redsler. Hun rider på (eller svever ved siden av) et skikkelig monster av en svart hest, fremstilt hinsides all realisme – men helt i tråd med de surrealistiske idéer (sur-réalite – den overordnede virkelighet som ligger bak og over de synlige virkeligheter).

Bildet har sin egen side hos Musée d’Orsay. I artikkelen nevnes også den sveitsiske maler Ferdinand Hodlers Die Nacht (også i Musée d’Orsay) som en mulig inspirasjonskilde.

Rousseau gikk bort i 1910 – og fire år senere skulle det vise seg at virkeligheten noen ganger kan overgå selv de verste forutanelser.