Erik Henningsen (1855-1930)
Olje på lerret, 80 x 62 cm, privateie. Signert og datert 1920.
Før den dansk-tyske krig i 1864 omfattet Danmark Slesvig (med dansk flertall), og Holstein og Lauenburg (med tysk flertall). De hardeste kampene i denne krigen sto ved Dybbøl skanse i april. Det endte med tysk seier, deretter behersket tyskerne Jylland helt opp til Limfjorden, og kunne diktere sine fredsbetingelser. Hertugdømmene Schleswig, Holstein og Lauenburg ble overtatt av Tyskland, og utsatt for hva vi noe eufemistisk kan kalle Verdeutschung – selv om det nok kunne være på sin plass med sterkere betegnelser.
Nord-Slesvig, eller Sønder-Jylland lå under Tyskland helt til 1920. I henhold til Versailles-traktaten ble det avholdt folkeavstemninger i hele Slesvig (med noe liberale bestemmelser om hvem som kunne delta). I Nord-Slesvig ble det et klart flertall for gjenforening med Danmark, og torsdag den 6. mai 1920 kunne danske styrker krysse den tidligere grensen.
Bildet har relativt nylig vært lagt ut til auksjon hos Bruun Rasmussen i København to ganger i dette århundret, i april 2007 falt tilslaget på DNK 40 000,-, og i mars 2011 på DNK 70 000,-.
Ved disse anledninger ble bildets titel først oppgitt å være Danske soldater på march efter indtoget i Nordslesvig. Fra Guderup på Als, og neste gang Danske Soldater gaaer over Dybbøl Torsdagen den 6te Maj 1920. Det skal bemerkes at Dybbøl ligger ganske nær, men ikke på Als, som befinner seg noe lengre vest. Maleriet ble svært populært, og vi finner det også på et samtidig postkort. Ettersom postkortet bærer den sistnevnte titel, er den trolig den korrekte. Dybbøl har en stor symbol-verdi.
Noen av de avbildede personer kan identifiseres, Bruun Rasmussen oppgir følgende:
Soldaten, der giver hånd til drengen i forgrunden er premierløjtnant Bull. Soldaten til hest med overskæg er kaptajn Bülow. Soldaten til venstre set i profil er premierløjtnant Gjellerup.
Erik Henningsen var i likhet med sin bror Frants (1850-1908) en sentral kunstner innen realismen i Danmark.
Helge Rode (1870-1937) skrev sitt skuespill Moderen i forbindelse med gjenforeningen, med scenemusikk av ingen ringere enn Carl Nielsen. Best kjent er nok Taagen letter, for fløyte og harpe.