Eugène Delacroix (1798-1863)
Olje på lerret, 131 x 194,5 cm, Louvre, Paris.

Fransk titel: Étude de deux tigres, også kjent som Jeune tigre jouant avec sa mère (Ung tiger lekende med sin mor)

Om Delacroix kan man trygt si at han, sammen med Théodore Géricault (1791-1824) førte både fransk og europeisk malerkunst ut av den klassisisme som var etablert av David og Ingres, og inn i en til dels dramatisk romantikk – noe grovt sagt fra fargelagte tegninger til en friere maleteknikk.

Tigeren er ikke bare zoologi i den menneskelige bevissthet, men også et symbol for den ville, utemmede natur, som handler etter sine egne innskytelser uten å spørre om tillatelse først. I William Blakes (1757-1827) Songs of Experience (1794) finner vi kanskje det beste eksempel på den frykt – men også (om enn motvillig) beundring tigeren har blitt betraktet med.

THE TYGER

Tyger Tyger, burning bright,
In the forests of the night;
What immortal hand or eye,
Could frame thy fearful symmetry?

In what distant deeps or skies.
Burnt the fire of thine eyes?
On what wings dare he aspire?
What the hand, dare seize the fire?

And what shoulder, & what art,
Could twist the sinews of thy heart?
And when thy heart began to beat,
What dread hand? & what dread feet?

What the hammer? what the chain,
In what furnace was thy brain?
What the anvil? what dread grasp,
Dare its deadly terrors clasp!

When the stars threw down their spears
And water’d heaven with their tears:
Did he smile his work to see?
Did he who made the Lamb make thee?

Tyger Tyger burning bright,
In the forests of the night:
What immortal hand or eye,
Dare frame thy fearful symmetry?

Blake publiserte sine diktverk som (ofte håndkolorert) grafikk, og det er bemerket at hans illustrasjon til The Tyger er noe av et antiklimaks i forhold til selve diktet.

Kolorert og opprinnelig versjon av The Tyger i The Morgan Library