Kirsten Flagstad (1895-1962) synger, i et opptak fra Ris kirke i Oslo september 1956. Ved orglet Sigvart Fotland.

Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783-1872) er mester for sanger som I Østen stiger Solen op, og Den signede Dag, med melodier av C.E.F Weyse (den sistnevnte er sogar annektert som norsk Fedrelandssalme, med ny tekst av Elias Blix) Grundtvigs Paaskemorgen (1843) er i og for seg en utmerket salmetekst, som det finnes flere melodier til, men den har aldri riktig blitt en selvfølgelig del av påskefeiringen i Danmark.

Men i Norge har den vært kjent og avholdt siden organisten, pedagogen og folkemusikksamleren Ludvig Mathias Lindeman (1812-1887) skrev sin melodi i 1864 (opprinnelig til Brorsons Her vil ties, her vil bies med det samme versemålet).

Grundtvigs fullstendige tekst – om enn i noe modernisert utgave – skal hitsettes. Man vil legge merke til at teksten som synges av Kirsten Flagstad, viser enkelte avvik. Norsk og dansk er nær beslektede språk, og litterært riksmål er noe preget av dansk – men allerede på midten av 1800-tallet såpass forskjellige at enkelte uttrykk ikke uten videre var gjensidig forståelige.

Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.
Den os har givet lyset og livet,
lyset og livet til dagning blid.
Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.

Redningsmanden er opstanden,
er opstanden i morgengry.
Helvede græder, Himlen sig glæder,
Himlen sig glæder ved lovsang ny.
Redningsmanden er opstanden,
er opstanden i morgengry.

Sangen toner, vor forsoner,
vor forsoner til evig pris.
Han ville bløde for os at møde,
for os at møde i Paradis.
Sangen toner, vor forsoner,
vor forsoner til evig pris.

Englehære budskab bære,
budskab bære med lovsang ny,
flyve så fage, frem og tilbage,
frem og tilbage: til grav, til sky.
Englehære budskab bære,
budskab bære med lovsang ny.

Bødt er brøden, død er døden,
død er døden i Paradis.
Nu ligger graven midt i Guds-haven
midt i Guds-haven til Jesu pris.
Bødt er brøden, død er døden,
død er døden i Paradis.

Mørket græder, engleklæder,
engleklæder de er som lyn.
Om end bedrøvet smiler dog støvet,
smiler dog støvet ved engle-syn.
Mørket græder, engleklæder,
engleklæder de er som lyn.

Favrt i skare op vi fare,
op vi fare fra grav i sky!
Tungerne gløde, Herren vi møde,
Herren vi møde med lovsang ny.
Favrt i skare op vi fare,
op vi fare fra grav i sky!