Kunstbilde

Veggmaleri i St. Peters og St. Marcellinos katakomber, Roma.

I det niende kapitel av Herman Melvilles Moby Dick omtales profeten Jonas‘ bok blant annet på denne måte:

Shipmates, this book, containing only four chapters—four yarns—is one of the smallest strands in the mighty cable of the Scriptures. Yet what depths of the soul does Jonah’s deep sea-line sound!

Hvor “historisk korrekt” beretningen måtte være, kan man saktens disputere. Men om man forstår denne beretning allegorisk, blir saken en annen. Profeten forsøker å unndra seg det han er pålagt, men det nytter ikke. Oppgaven blir fullført, Ninive (Assyrias hovedstad) blir advart, og Herren sparer byen for utslettelse.

Og moralen er at det Herren pålegger deg, skal du ikke nøle med å gjennomføre. Husk at Herren står bak deg, og hjelper deg – om enn slik han selv finner det for best.

Handlingen i Jonas’ bok ser ut til å være lagt til kong Jeroboam den annens tid (Israel 786–746 fvt), men etter språket å dømme, trolig gitt sin endelige form i post-eksilisk tid, en gang mellom det sene femte og tidlige fjerde århundre fvt. Og hvorom allting er, profeten Jonas er også nevnt i annen Kongeboks 14 kapitel.

Ét svar til “Profeten Jonas kastes i havet (300-tallet?)”

  1. Therion siger:

    Det som i den hebraiske tekst kalles dag gadol (דג גדול), bokstavelig talt “stor fisk”, har i den greske oversettelse Septuaginta blitt mega kitos (μέγα κῆτος). I gresk mytologi betegner kitos som oftest sjø-uhyrer. I Vulgata har det da ganske riktig i Jonas’ bok blitt piscis grandis. Men i Mat 12,40 (Jonas-tegnet) translitert gresk “en ti koilia tou kitous” leser vi i Vulgata “in ventre ceti”, og cetus ble etter hvert det latinske navn for hvaler av enhver art (jfr. betegnelsen Cetacea for hval-familien).

    (Det greske for “stor fisk” burde kanskje ha vært “mega ichtyos”)

    Og forestillingen om Jonas i hvalens (og ikke fiskens, om man da ikke sier hvalfiskens) buk festet seg dermed.