I 1747 var komponisten Johann Sebastian Bach (1685-1750) gjest hos Fredrik den store i Potsdam, og den musikk-interesserte konge ga sin gjest et tema å improvisere over. Bach improviserte umiddelbart en trestemmig fuge, men så at temaet innebar store muligheter. Han arbeidet videre med det, og resultatet kjenner vi som Musikalisches Opfer BWV 1079 (betydningen her er snarere gave enn offer) , et sett av forskjellige verk, større eller mindre, men alle basert på det kongelige tema.

I settet finner vi også en seks-stemmig fuge, uten angivelse av instrumentasjon. Den lar seg oppføre med to tasteinstrumenter – men i bunn og grunn står man fritt til å instrumentere hvordan man vil. Den østerrikske komponisten Anton Webern (1883-1945) gjorde sin egen realisasjon i 1934-35. Moderne instrumenter ble foreskrevet, og de enkelte stemmene ble tildelt forskjellige instrumenter etter et prinsipp Webern kalte klangfargemelodi.

Komponisten og dirigenten Pierre Boulez (1925-2016) la stor vekt på å presentere moderne klassikere, deriblant Den nye Wienerskolen. som foruten Webern også omfattet Alban Berg (1885-1935) og Arnold Schönberg (1874-1951). Her dirigerer Boulez  Berliner Philharmoniker