Ukjent (flamsk?) kunstner.
Olje på tre, 109,5 x 126,5 cm, Palais des Beaux-Arts de Lille.

Her forleden dukket dette bildet opp i en annen sammenheng her på Document.no – men både bildet og historien bak det er såpass interessant at det fortjener sin egen presentasjon.

Bildet er unektelig i Hieronymus Bosch’ (1450-1516) stil og ånd, og har tidligere vært antatt utført av ham. Imidlertid har Kupferstichkabinett i Berlin en sannsynligvis autentisk skisse, som kan ha inspirert den ukjente kunstner. Den antydede datering – “mellom 1465 og 1516” er bare en måte å si at man ikke kan gi en nøyaktig datering…

Det synes klart at motivet her er en allegorisk fremstilling av menneskelig forfengelighet og grådighet. Hva slags forhold Hieronymus Bosch og hans skole hadde til musikk er lite kjent – men vi kan konstatere at i flere av Bosch’ helvedesfantasier er musikkinstrumenter transformert til torturinstrumenter. Vi ser i alt tre musikkinstrumenter i bildet, en harpe, en luth og hva jeg vil anta er en zink – et blåseinstrument med munnstykke som en trompet, men med fingerhull som et blokkfløyte.

Penn og sepia (?) på papir, 25,7 x 17,6 cm, Kupferstichkabinett, Berlin

Men ut fra selve bildet kan det med sikkerhet utelukkes at Hieronymus Bosch kan ha malt Konsert i et eggeskall. Han døde i 1516, men bildet inneholder en gjengivelse av noter til firstemmig kormusikk som ikke skal ha vært publisert før 1549, og som er skrevet av den flamske komponist Thomas Crecquillon (1505-1557).

Som man kanskje kan se, er det en ytterst verdslig tekst som er benyttet i dette tilfellet. Men på denne tiden var det ikke et skarpt skille mellom verdslig og sakral musikk – og vi kan faktisk finne både verdslige og sakrale tekster til den samme musikk. Og komponistene “lånte” rett som det var av hverandre.