Marmor, høyde 66 cm, De capitolinske muséer, Roma

Etter keiser Neros selvmord i år 68 evt, kom Trekeiseråret 69, der Galba, Otho og Vitellius avløste hverandre i rask rekkefølge, før Titus Flavius Vespasianus sikret seg makten, og regjerte fra sent i 69 til han døde i 79. Han ble etterfulgt av sine sønner Titus (keiser 79-81) og Domitian (81-96). Disse tre keisere omtales som det flaviske dynasti, som etter at Domitian var ryddet av veien i 81 ble avløst av de gode keisere, Nerva, Trajan og Hadrian – og senere antoninerne.

Et sentralt kriterium for datering av romerske portretter, er frisyrer både for kvinner og menn. Portrettenes tekniske utførelse er også av stor betydning. De flaviske damer kjennetegnes av sine ytterst kunstferdige frisyrer, og marmorportrettene ble ikke utført bare med meisel, løpende bor ble brukt for å få fram detaljer i frisyren, fra antoninsk tid også for skjegg, som kom på moten igjen med Hadrian. Utformingen av øynenes detaljer er også av betydning for datering, til å begynne med ble det påmalt, men senere meislet ut.

I dagens portrett ser vi at det utvilsomt er benyttet bor for den detaljerte frisyren, mens øyne ikke er viet særskilt oppmerksomhet. Det mer enn antyder flavisk tid.

Man vet ikke med sikkerhet hvem som er portrettert, men kvaliteten tyder på at det må ha vært en person av den øverste overklasse. Det kan være Titus’ datter Flavia Julia Titi (64–91), som først ble forsøkt giftet bort til onkel Domitian, som til å begynne med ikke var interessert, men som senere tok henne som elskerinne. Et annet forslag er Vibia Matidia (c.85– c.165), en slektning av keiser Trajan og halvsøster av Hadrians keiserinne Vibia Sabina (83-136/37). Personlig vil jeg nok holde på Flavia Julia.

Skulpturen er vanskelig for en besøkende å fotografere slik den nå er plasert foran et vindu, lyset kommer fra “feil” retning.

Sett bakfra, etter gipsavstøpning i Den Kongelige Afstøbningssamling, København,

Om bysten på De capitolinske muséers nettsider. Tilgjengelig på flere språk.