Erik Werenskiold (1855-1938)

Penn på papir, 10.6 x 14,7 cm, Nasjonalmuséet, Oslo

Først publisert i P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe, Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr, København 1883.

Som Danmark har sin H.C.Andersen, har Norge Asbjørnsen og Moe (noen av eventyrene kan vi finne i begge samlinger).

Herremandsbruden handler, i all korthet (for den som ennå ikke kjenner det), om en giftesyk herremann, som beiler til en mye yngre pike, og får hennes fars samtykke i det. Men det går hverken verre eller bedre enn at gutten som blir sendt for å hente “det som var lovet”, blir lurt til å tro at det skal være den vesle blakke merra (hoppen). Og så blir den stakkars hesten manøvrert inn i huset, pyntet som en brud, og historien avsluttes der den håpefulle brudgommen presenteres for “bruden”:

Men da døren gikk opp og herremannsbruden kom inn i storstusalen, var det ikke fritt for at det ble knis og flir. Og herremannen var så vel fornøyd med den bruden, at de sa han ikke fridde oftere.

Flere kunstnere har laget illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr, ved siden av Werenskiold er nok Theodor Kittelsen den mest avholdte.

Det sies at Werenskiold, som for det meste arbeidet i en realistisk stil, nevnte for Kittelsen at han dessverre ikke var like dyktig til å tegne troll som ham, fikk til svar at Jamen, du har jo aldri sett dem!