Utenriksminister John Kerry og hans russiske kollega Sergej Lavrov har inngått en avtale om Syria, under sterke innsigelser fra Pentagon og Det hvite hus. De to landene skal i fellesskap bekjempe IS og Nusra-fronten, men det er så mange uavklarte og uløste spørsmål at det er vanskelig å se hvordan avtalen kan fungere.

Den syriske opposisjonen stiller seg reservert eller kjølig.

Utfallet som virker mest sannsynlig er at aksen Moskva-Damaskus-Teheran vinner og Assad blir sittende.

Det vil ha store konsekvenser for USAs omdømme i Midtøsten.

Ambisjonen om en avtale ble ifølge New York Times et personlig anliggende for Kerry, som møtte sterk motstand innad i Obama-administrasjonen. Med god grunn. Russerne og amerikanerne skal sammen bombe IS og Nusra-fronten. Det betyr at amerikanerne må dele etterretningsinfo med russerne. De vil kunne se hvordan amerikanerne identifiserer mål på bakken. Dette er Pentagon svært skeptisk til. Det er bare noen dager siden et russisk fly fløy tre meter unna et amerikansk fly i internasjonalt luftrom over Kaspihavet.

Avtalen begynner å løpe mandag. Voldshandlingene skal gradvis reduseres.

If that works, the United States and Russia are to establish a Joint Implementation Center, where they will share targeting data, and begin to coordinate bombing of militants of the Nusra Front and the Islamic State.

The key element is that Russia must then restrain the forces of President Bashar al-Assad of Syria from conducting any air operations over areas held by Nusra and other opposition forces. The United States hopes this will end the indiscriminate dropping of barrel bombs — including chlorine gas attacks — that have punctuated the conflict.

In return, the United States is to persuade the opposition groups it has been supporting to separate themselves from the Nusra forces. Mr. Assad has attacked many of them on the pretense of attacking Nusra fighters.

Men opposisjonen sier at de er svake og ikke har noen mulighet til å distansere seg fra de radikale gruppene på bakken. Et slikt krav er en skrivebordsbeslutning. Virkeligheten ser annerledes ut.

Hvis amerikanere og russere sammen skal bombe IS og Nusra, hva med ansvaret for sivile ofre. Russerne og Assad har ikke bekymret seg for disse. De har tvert imot bombet sykehus. Har USA noe kontroll på hvem russerne og Assad bomber?

And Russia and the United States will target areas where they both agree Nusra or Islamic State fighters are present. What that really means hinges on how Russia and the United States define legitimate opposition groups that cannot be targeted under the deal, and how they define areas where Nusra is present.

Dette åpner for skjønn. Putin har tidligere vist at han bomber grupper som USA anser som del av den Frie Syriske Hær. Han ønsker å fjerne alle motstandere av Assad. Hvis han nå får en avtale som gir ham amerikansk ryggdekning for å gjøre det, kan USA bli nødt for å bære ansvaret, et ansvar som Putin for sin del allerede har avskrevet.

USA vil fremstå som svak og venneløs.

USA går i samme felle overfor Putin som overfor Erdogan: Offisielt rykker Erodgans stridsvogner og soldater inn i Syria for å bekjempe IS. I realiteten gjør de det for å stanse kurderne, som er de mest effektive i kampen mot IS.

Begge autokratiske ledere benytter krigen til å gjennomtrumfe sin egen agenda, på USAs bekostning.

Obama har vært en motvillig aktør i Syria. Han vil ikke bli “dragged in”. Hvis han nå lar seg slepe inn i sluttspillet på Erdogan, Putin og Assads premisser, kan han fremstå avkledt og mislykket ved utgangen av presidentperioden.

Kerry har mast seg til en avtale. Mediene har ikke noe politisk alternativ. De kjører på det humanitære sporet og forlanger at “verden” gjør noe. Ikoniske bilder av lidelse brukes som pressmiddel.

Mediene og godhetsindustriens indignasjon er i virkeligheten et forsøk på å skjule at de ikke har noe svar på hvordan man kan få slutt på krigen. I støyen fra empatibilder og formaninger kan Putin, Assad og Iran fortsette å fjerne opposisjonen som vil fjerne Assad, men som ikke er jihadister. De har interesse av at det kun blir stående igjen IS og Assad, for så vil jobben med å fjerne IS være innlysende for alle. Men samtidig vil man ha fjernet alternativet til Assad.

Dette er et kynisk spill som har pågått lenge og amerikanerne burde ha sett hvordan de blir tatt ved nesen. Man skal være forsiktig med å inngå allianse med parter som bomber sykehus.

Men da vil vel i det minste beleiringer bli hevet slik at humanitær hjelp kan komme inn? Nei, det står intet om dette i avtalen.

And while it spoke of allowing aid deliveries into besieged areas, it said nothing of lifting the sieges and restoring freedom of movement of goods and people.

The deal also failed to mention anything about the presence of foreign Shiite militias — such as Hezbollah, which like Al Qaeda and Islamic State is considered a terrorist group by the United States — fighting on the Syrian government’s side.

It also said nothing about the tens of thousands of detainees in Syrian government prisons, whose release had long been touted as a possible measure under a deal.

..

And no measures were described that would hold any of the parties to account if they violated the terms of a deal that is being struck at a time when the United States has little leverage over Russia in Syria.

The deal allows Syrian government warplanes to continue to fly missions in some areas that are to be defined later.

Det er ufattelig at USA har inngått en avtale på slike premisser. Det er det samme som å gi Moska, Damaskus og Teheran seieren.

Erdogan vil forlange sin “cut” som er nedkjempelse av kurderne.

Saudi-Arabia og Qatar vil ikke finne seg i at Assad vinner og vil øke leveransene til hele gråsonen av krigere som er anti-Assad, uansett hva slags banner de fører.

http://www.nytimes.com/2016/09/10/world/middleeast/syria-john-kerry-ceasefire-deal-russia.html