En av Amerikas mest interessante og originale kunstnere, Georgia O’Keeffe (1887 – 1986), er nå tilgjengelig for et europeisk publikum. Tate Modern i London har klart å hente inn et stort og variert utvalg av henne spesielle billedverden, som det er all grunn til å anbefale. Bildene er ikke bare vakre og visuelt slående, så vel på fargen som formens nivå, men først og fremst fordi blomstertemaet er tolket med beundring og besettelse, hinsides tid og rom.

Georgia O’Keeffe, fotografert i 1918 av sin ektemann Alfred Stieglitz.

Første gang jeg så et par bilder av henne var på 70-tallet, i Art Institute of Chicago, der også Edvard Hoppers berømte maleri «Nigthhawkes» henger. Både O’Keeffe og Hopper er figurative kunstnere. På en måte er de begge moderne malere, men også antimodernister, som utvikler figurasjonen i retning av en virkelighetsskildring ladet med både empati og omtanke. Hoppers temaer er nok mer orientert mot tidsånd og mentalitet, mens O’Keeffes motiver kretser om naturens vesen og sanselige fremtoningsformer.

Georgia O’Keeffe: Inside Red Canna (1919)

Georgia O’Keeffes bilder i Tate Modern er hentet fra hennes mest produktive periode, fra 1910 til 1960, og speiler på den måten de skiftende faser i kunstnerskapet mer enn å fokusere på bestemte temaer, som for eksempel blomstermotivene og landskapene fra New Mexico. Slik sett er nok mønstringen mer kunsthistorisk strukturert enn rettet mot hennes kunstneriske egenart og spesielle naturhengivelse.

Georgia O’Keeffe: Clam and Mussel (1926)

Ut fra en slik synsvinkel unngår man sikkert noe av den klebrige, freudianske tolknings- tradisjonen som har heftet ved hennes blomstermotiver. Når O’Keeffe blåser opp og pensler ut i detalj blomstens indre, som begerblad, fruktknute og støvbærere, kan den som «tenker koffert» raskt komme til at her dreier det seg om nærbilder av kvinnelige kjønnsorgan. Og det gjorde mange amerikanere på den tiden, takket være at Sigmund Freuds psykoanalytiske teorier gikk som en farsott over landet.

Georgia O’Keeffe Mule’s Skull With Poinsettias (193&)

At blomsterprakten i nærlys kan ha et slikt aspekt ved seg, kan så være, men det mest iøynefallende er allikevel naturskjønnheten i selve blomsterfylden. Det er den vi umiddelbart fanges av og trekkes inn i, på samme måte som i hennes særpregede landskaper fra New Mexico. For O’Keeffe er naturen full av hemmeligheter og sansbar mening, en kompleks uttrykkskraft, som hun henter frem og forvandler til malerisk skjønnhet og kunstneriske for- bilder. Utstillingen i Tate Modern varer ut oktober 2016,