Hieronymus Bosch (ca. 1450-1516)

Olje og tempera på eikepanel, 71 x 61cm, Städel Museum, Frankfurt am Main

Dateringen er noe uviss – antydningene varierer mellom 1470 og 1500.

Motivet er hentet fra Johannesevangeliets nittende kapitel, femte vers, som i DNB 1930 lyder:

Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og han (Pilatus) sa til dem: Se det menneske! I Vulgata Ecce homo! (gresk ιδε ο ανθρωπος – ide o anthrópos)

De latinske inskripsjoner er øverst Ecce homo, i midten Crucifige eu(m) – Korsfest ham, og nederst til venstre Salva nos Christe redemptor – Frels oss Kristus redningsmann.

Nederst i bildet kan vi ane noen utydelige skikkelser. Det er sannsynligvis portretter av de som bekostet bildet – donor-portretter. For omtrent fire hundre år siden har de av ukjente grunner blitt overmalt, men avdekket i 1983. På Städelmuseums nettside kan vi lese mer (tysk).

I Prado-muséet i Madrid vises for tiden en stor samling av Bosch’ bilder. For den som leser tysk, kan denne artikkelen – Hans angst er fortsatt vår egen – i Die Welt anbefales. Bosch-utstillingen i Prado vil bli vist til 11.september i år.

Mange mener at det i noen av Bosch’ malerier finnes klare referanser til det ottomanske riket, som på den tid var til stor bekymring i de sørøstlige delene av Europa. Slaget ved Beograd, der en allianse ledet av den ungarske kong Hunyadi János beseiret tyrkerne, fant sted i 1456. I Ecce homo kan vi i bakgrunnen se en rød vimpel med hva som kan sees som en hvit halvmåne, allerede den gang et tyrkisk kjennetegn.

Man legger ellers merke til at kunstneren har omtolket det nytestamentlige Jerusalem til en nordvest-europeisk by fra sin egen samtid, sogar med hva som kan minne om en kirke. Og da bildet ble malt, var Jerusalem under tyrkisk herredømme, som varte helt til 1918.