Nyt
AfDs ungdomsorganisasjon inngår formelt samarbeid med Putins
Ungdomspartiet til Alternativ for Tyskland, AfD, har inngått et formelt samarbeid med ungdomsgrenen til Putins parti. Det er en urovekkende utvikling.
The youth organization of Germany’s anti-establishment Alternative für Deutschland (AfD) recently entered a formal partnership with the youth of Putin’s United Russia, the Young Guard. In the recent state elections in the state of Baden-Württemberg, the AfD took as much as 52 percent of the vote among ethnically Russian German citizens.
Putin forsøker å skaffe seg politisk innflytelse i Europa og han kurtiserer de nye høyrepartiene. Han har fått innpass hos Jobbik, et slovakisk parti, og har lånt penger til Front National. Marine Le Pen har også uttalt seg på en måte som kan gi godt til å frykte at en utmelding av EU vil bety en orientering mot Moskva.
Kontakten med AfDs ungdom er verdifull. AfD plages av indre maktkamp, men løftes av en “groundswell” av misnøye og mangel på alternativer blant de etablerte.
Pressen bidrar selv til å skyve de nye høyrepartiene i retning Putin ved å beskrive dem i negative termer. Telegraph er selv et eksempel. Avisen leverer en strøm av nyheter og kommentarer som viser truslene mot det demokratiske samfunn. Men i neste øyeblikk snur avisen seg rundt og leverer giftig omtale av UKIP. Hvor skal folk gå med sin misnøye? Det svarer ikke Telegraph på.
Medier som driver denne type ansvarsfraskrivelse kan ikke svinge pisken over velgere som søker seg til nye høyrepartier.
Det er denne tillitskløften som gjør at Putin har fått foten i dørsprekken til Europa. Fremstøtet bør tas alvorlig. Putin har intet godt i sinne for Europa.
Some of Russia’s most obvious soft-power activities across the continent are centered on support for destabilizing, anti-establishment political parties, usually on the far-right. In addition to loans provided to the Front National in France, Russia is suspected of providing financial assistance to Jobbik (the far-right, nationalist party in Hungary, now the largest party in the opposition), the People’s Party/Our Slovakia (a neo-Nazi party in Slovakia that entered parliament this year), as well as other smaller parties in the region.
It takes two to tango: De etablerte partiene og medienes hets mot nye partier gjør det vanskeligere for sunne demokratisk innstilte mennesker å vinne frem i disse partiene. Establishment styrker de menneskene i de nye partiene som ikke har de nødvendige sperrer mot ytre høyre.
Så hvem danser tango med hvem? Moskva ønsket et ja til Brexit. Et svekket EU er et EU som Putin lettere kan splitte i sanksjonspolitikken. Flere land er på gli.
Hvis Remain-leiren fører en skremselskampanje mot Leave, hvem er de da på parti med? De som sitter med makten må bevare sansen for fair play. Hvis ikke har de et ansvar for at etablerte systemer destabilseres. Men pressen og politikerne har vanskelig med å innrømme at den samme lov gjelder for Tor som for Loke.
Moskva-vennligheten finnes for øvrig ikke bare hos de nye høyrepartiene. Den finnes f.eks i det tyske sosialdemokratiske partiet, hvor f.eks utenriksminister Hans Walter Steinmeier har uttalt at NATO driver sabelrasling i øst.
Ukraina
Ukraina er et stort problem Europa må løse. Ukraina er et korrupt samfunn, men det er ingen tvil om at ukrainerne ønsker å tilhøre Europa. Har Europa råd til å si nei til et land med 40 millioner innbyggere, som kulturelt tilhører samme kultur?
Geert Wilders Frihetsparti begikk en stor feil da det ba nederlenderne si nei til ukrainsk assosieringsavtale. Man spilte rett i hendene på Putin.
The recent Dutch referendum on Ukraine’s path to EU membership is another example of Russia welcoming measures that isolate its “near abroad” from Europe. The demonstrably false talking points employed by the campaign against Ukrainian membership echoed the messaging of Russian propaganda, and the defeat of the referendum dealt Ukraine a serious blow. And although non-binding, an April resolution passed by the French National Assembly calling for a halt on Russian sanctions was a promising indicator that European politics is softening its stance towards Russian aggression.
Fisker i rørt vann
Putin har bygget opp et medieapparat som forsøker å spille på motsetningene i dagens Europa. Mange gjennomskuer ikke metodene og bakenforliggende motiv.
Voldtekt og innvandrer er saker som sprer seg på nett, og russerne satte ut et rykte om at en russisk kvinne var voldtatt av arabere.
, the alleged rape of a teenage girl of Russian ethnicity by one or more “Arabs” was a story peddled strenuously by the Russian media, which presented the German government as unwilling to protect the victim.
Men hvordan ta brodden av slike fremstøt? Ved å være sannferdig i nyhetsdekningen. Når mediene omskriver, legger lokk på og fortier overgrep, åpner de døren for Putins propaganda.
Eksempel: NRKs Berlin-korrespondent kunne fortelle om en tysk aktivist som hadde forsøkt å få en syk migrant inn på sykehus. Han hadde kjørt henne rundt fra sted til sted, og da de endelig fikk plass var det for sent. Flyktningen døde. Mediene rapporterte om den grusomme historien. Men det som fulgte var ikke like interessant: Aktivisten innrømmet til tysk politi at han hadde funnet opp storyen. Det var ingen flyktning som døde fordi sykehusene sa nei. Han ville skape medynk.
Norstrøm skal ha ros for å ha nevnt historien i korrespondentbrevet. Men hvor mange journalister tar den ad notam? Hvor mange stiller oppfølgingsspørsmål til historiene de får servert?
Denne mangel på faglig håndverk gjør at Putins propaganda får innpass.
Å tro at man skal redde et system som svikter sine egne prinsipper, er i lengden uholdbart.
Foto: Den behandling EU ga grekerne, hvor resultatet av en folkeavstemning ble annullert en uke senere, kan bare ha økt desillusjoneringen med det demokratiske systemet og sansen for Putin. Her med statsminister Alexis Tsipras.
http://www.telegraph.co.uk/news/2016/08/04/the-west-is-easing-off-sanctions-but-must-keep-up-the-fight-agai/
Det undrer mig at artiklen bare ser en trussel i Putin. Rusland er en patriotisk-kristen nation, en sand europæisk kulturnation, som, under Putins ganske vist noget autoritære styre, udviser mere overlevelsesvilje og sund jordbunden fornuft end Vesten og især EU. Rusland bør anses for en naturlig fælle for Europas folk i f. eks. kampen mod den islamiske ekspansion.
Sant nok, men man kommer ikke unna at Putins interesser for Russland kolliderer med Europas demokratiske interesser.
Russland er sterkt når det kommer til sin kultur, som er lik vår, men fortsatt preges av å nesten aldri ha hatt reelt demokrati i flere århundrer.
Nå skriver Document allerede om at en tilnærmelse mellom Russland og Tyrkia ligger i fremtiden grunnet det ødelagte forholdet mellom Erdogan og EU:
https://www.document.dk/2016/08/06/erdogan-putin-kan-spille-usa-eu-sidelinjen/
Putin er ikke i nærheten av å være like ille som islamofascisten Erdogan, men han utnytter denne splittelsen til å styrke sin egen posisjon i forhold til Vesten.
Min konklusjon må derfor bli, at Tyrkia er en større trussel, men at vi ikke har råd til å vise svakhet overfor Russland.
Enig i at vi skal vise vilje til at forsvare vore lande og grænser. Det har Rusland respekt for. Ingen respekterer svaghed, og vilje til at forsvare sig selv er en dyd ethvert folk, som vil bestå, må udvise til alle tider. Men hvem er “vi”? Vesteuropa er i dag ledet af qasi-demokratiske regeringer (på lange stræk er det en medie og finanselite der bestemmer kursen), og EU er næsten helt uden kontakt med den folkelige vilje. Begge typer regimer i Vesteuropa arbejder bevidst på at ødelægge Europas nationalstater gennem indvandring og nedbrydning af folkenes åndelige og kulturelle arv. DET kan man ikke sige om Putins regering i Rusland. Selvom jeg ikke ønsker at vi skal ligge under for Rusland, ser jeg i Rusland en større ven end både EU, (Obamas) USA og vore egne nuværende uduelige regeringer. (Danmark har nok aldrig haft en værre statsminister end EU skødehunden Lars Løkke).
Ja, Russland kommer til å klare seg bedre – men det samme kan sies om Polen, Ungarn og så videre. Vi kan se de samme tendensene der, i moderne nasjoner som har opplevd selvstendigheten i så kort tid at nasjonalfølelsen aldri fikk tid til å gi etter for selvhatet.
EU må nok rives i filler før overlevelsesdriften vekkes i de europeiske stater. Hvorvidt det vil skje før det blir så ille at nasjonalstatene blir med i dragsuget, gjenstår å se og finne ut av.
Men som Mikael Jalving sa: vi skal nok få det langt verre før det blir bedre. Mer terror, flere knivdesperadoer, flere skytemassakrer, flere allahu akbar og kaboom-er, mer av alt.
Ellers enig i at våre såkalte “ledere” verken er ledere eller våre. (Som supplement kan vi vel også trygt si at Danmark neppe har hatt en verre justisminister enn Søren Pind).
AfD bør ikke lade deres ungdomsafd. flirte med Putin. Han vil os det ikke godt. Han tjener kun egne interesser. De små grønne mænd i Ukraine må ikke glemmes.