Vesten inviterte islam inn og må nå “deal with the consequences”, dvs forholde seg til de problemer det medfører, noe som vil si at Vesten må forholde seg til islams grunnproblemer. Det er 1400 års historie.

Så langt ser vi ingen vilje til det. Selv forsiktige ad hoc-forslag møtes med total avvisning. Nestleder i Dansk Folkeparti, Søren Espersen, foreslo onsdag at Danmark midlertidig skulle stanse for innvandring av muslimer. Forslaget ble øyeblikkelig skutt ned av de andre partiene. Man våger ikke så mye som å se i den retningen. Slik er det over hele Vest-Europa. Vi sklir langsomt mot en katastrofe som myndighetene selv sier de ikke har noen mulighet til å avverge.

Angrepene vil fortsette. IS sier de vil begynne å bruke bilbomber, slik de gjør i Irak og Syria. Det har den franske e-sjefen Patrick Calvar også sagt de vil gjøre. Likevel er det ingen respons fra medier eller regjeringen. De halser etter.

Hvordan vil europeerne reagere hvis det går av bilbomber som i Bagdad eller Aleppo? Hatet er det ingen som betviler. Likevel snakker europeiske politikere mest om de innfødtes hat. Hatefulle ytringer. Det lider av en form for galskap.

Det som er aller vanskeligst for den europeiske eliten er å snakke om det virkelige hatet, om det religiøse hatet, som er innebygget i islam. Den som elsker livet må i dag beskjeftige seg med og samle styrke til å konfrontere dette hatet. Han må orke å innse at dette hatet ikke er en nykommer. Millioner av mennesker har lidd samme skjebne under islams erobringer og herredømme.

Sannheten om dette finner vi ikke ved våre læresteder og våre massemedier, for ikke å snakke om talerstoler i nasjonalforsamlinger. I stedet må vi gå til blogger som galliawatch.blogspot.dk, drevet av enkeltindivider som ikke klarer sitte stille og se på det som skjer:

Two Islamo-jihadists have slaughtered a priest and a parishioner in the church of Saint-Etienne-du-Rouvray. The slitting of throats as has happened so often in our time, in Algeria, in Turkey, in Egypt, in Pakistan, in Nigeria, in the Philippines, in Indonesia, in Iraq, in Syria, and other countries of the Islamic umma. Millions of slit throats in the course of fanatical Islam’s immense impulsion to massacre or commit genocide, in the hecatombs of Tamerlane in India, the Arabic invasions of North Africa, the massacres in Lebanon in 1860 the genocide of the Armenians a century ago, of the Assyro-Chaldeans and other Christians of the Near East.

– From Bernard Antony (article posted at his blog)

Vi ser ingen slike paralleller i våre medier. Hva skjedde med først jødene i Irak? Hva med de kristne? Yazidiene? Det var ikke bare IS som forfulgte. Det begynte lenge før.

Hva med kopterne i Egypt? Armenerne?

Sannheten virker å være så brutal at man ikke tåler den.

I stedet snakker man om viktigheten av å fortsette med dialog.

Rett ved kirken i Saint-Etienne-de-Rouvray ligger en moske. Det var kirken som i år 2000 avsto grunnen moskeen er bygget på. Det var i denne moskeen jihadistene pleide å gå.

Utløser det ingen refleksjoner?

As for the religious leaders, in particular Bishop Dubost and the Vicar general of Rouen Philippe Maheut, they insisted, without weighing the import of their words, on the need for a stronger “inter-religious dialogue”, an implicit admission, in spite of themselves, that they attribute the cause of such crimes to a religious affiliation. Vicar general Maheut wondered “how could we have come to this.” His knowledge of the history of terrorism seems quite limited. He also repeated the refrain of “a condition of exclusion”. As if they could be, after all, excused somewhat, these slaughterers of Catholics! He reached his conclusion: “We must continue to meet with them,” without specifying who: the imams? the terrorists?

Europeere tør ikke tenke det som kritikere i den islamske verden er smertelig klar over: Uten en modernisering av Koranen og hadithene kommer islam til å fortsette å produsere jihadister.

Once again, not a shadow of reflection that would put an end to the denial of the reality of Islam and take into account, at long last, the true nature of the texts, Koran and Hadiths, sold in all Islamic bookstores and mosques. General Sisi (i.e., the current president of Egypt) has asked for an end to the sacralization of these texts full of violence, barbaric punishments and throat-slitting practiced by the prophet himself.

Dialogue? Meetings? Why not? If it means that we finally get them to edit the Koran and the Hadiths, as they rightly do for Mein Kampf, with warnings that make readers aware of their perniciousness. So long as these texts are not implicated, and so long as hundreds of thousands of imams in the world won’t do it, the terrorism of the Hashashins of our time is not about to come to an end.

Vi er i full gang med å revidere og retusjere vår egen historie, enten det er barnebøker eller statuer og navn på kjente historiske skikkelser – de må vekk!Men vi går en stor ring rundt tekstene som skaper de største problemene i vår tid.

Disse to sidene: Manien etter å rense seg og blindheten for de andres vold, beskriver et syndrom og hvis man lever med det utvikler man en form for galskap. Man kan si de mest vanvittige ting og tro det er normalt.

Det er dit vi er kommet.

Vi går i en stor ring utenom det største problemet: Hellig vold. Sakraliseringen av vold.

Grunnen er at vi har mistet forståelsen av hva som er kristendommens kjerne: Jesus Kristus. Kristus ofret seg for menneskene og det kan vi ikke tilgi ham. En verden som har fjernet seg fra Kristus mangler forutsetninger for å forstå at jihadistene snur martyriet på hodet: Det er slaktingen av uskyldige som er en hellig handling. Det er den ultimate blasfemi.

Det strider mot alle siviliserte normer, men det er hva islam i den rene salafistiske form sier. Det er samme tolkning som Saudia-Arabia forfekter og som de har brukt hundrevis av milliarder på å spre rundt om i verden. Dette hatet rammer også kristne. Det finnes ingen kirker i Saudi-Arabia, men Saudi-Arabia har kunnet bygget tusenvis av moskeer og islamske sentra, fra Nigeria i vest til Europa, Asia og Amerika. Over alt vokser ekstremismen i deres spor.

Vesten har mistet kraften til å forstå hva det handler om.

Begreper som Antikrist er blitt uforståelige. At noe kan være anti-verden. Det nærmeste man kommer fra den moderne verden er satanisme, der man imiterer kristne messer, og erstatter Kristus med Lucifer. Norge har vært høyt oppe på satanisme-rankingen, og har ikke villet se det for hva det var.

Men jihad er noe annet. Det er en tro, som snur martyriet på hodet: I denne verden er det uskyldige offeret skyldig. Denne guden erklærer de kristnes ikke-vold for utdatert, og ved å henrette en prest mens han forretter viser de at deres gud er sterkere og at tiden for hellig vold er inne.

(…) There was, according to Sister Danielle, the one who called the police, a sort of monstrous anti-liturgy. After a type of sermon in Arabic, the two men made the priest get on his knees before slitting his throat. With a knife. Sister Danielle could not watch and ran away. (…) What did this slaughter mean for Adel K.? After 2000 years of Christianity, we Westerners do not understand this act because for us the Victim is always more holy than the executioner. (…) Why are the victims holy? They are all, they are always images of the crucified Christ.

But the nameless terrorist is not a Christian, he has not received the Good News of the innocence of victims.

Adel K. comes from an a-Christian world, a world still morally archaic, where the victims are always guilty, if only because they are victims. He wanted to show father Jacques his guilt and the power of Allah. Allahu Akbar, he cried. Allah is the greatest. He is the victor. In this miscreant’s sacrifice, that he ordered (see Sura 9 of the Koran) and that he, in a way, is responsible for, in this sacrifice performed in his honor, Allah designates the vanquished, the one whose blood flows under the knife. A judgment from God, that declares Christian non-violence obsolete, and that rings in the hour of sacred violence in the name of Islam. (My italics)

– From Father de Tanoüarn

Kun ved å finne tilbake til balansepunktet hvor offeret er uskyldig kan Vesten ha noe håp om å redde seg selv. Den styrken hadde den en gang fra å kjenne Jesus Kristus. Kun dette balansepunktet kan forhindre at Vesten faller ned i det samme barbari som islam dag rives i filler av.

I dette balansepunktet finnes styrken til å redde seg selv og behandle muslimer som mennesker. For faren er at den hellige vold smitter på en helt annen måte enn bare hevnakter.

Tegnet på dette balansepunktet er korset: Oppadgående: himmel og horisontalt – jord. I sentrum; Hjertet og en kjærlighet som ikke er sentimental. Som tåler alt.