Karl Pavlovitsj Brjullov (1799–1852)

Olje på lerret, 88 x 117,9cm, Tretjakov-galleriet, Moskva.

Karl Brjullov, den første russiske maler som oppnådde internasjonal anerkjennelse, stammet fra franske hugenotter (familienavnet var opprinnelig Brulleau, russifisert til Brjullov i 1822) som hadde søkt tilflukt i Russland. Hans både hans oldefar, farfar, far og broren Aleksandr (1798-1877) var kunstnere. Karl er i dag mest kjent for sine historiemalerier, som Pompeiis siste dag fra 1833 (Det russiske muséet, St. Petersburg), men han markerte seg også som portrettør.

I år 455 inntok vandal-kongen Genseric (389-477) Roma etter en kort beleiring. Det er en del uklarhet om de enkelte detaljer.

Vandalene var en germansk stamme med antatt opprinnelse i det sørlige Skandinavia, som via det nåværende Polen og Spania (hvor provinsen Andalucia har sitt navn fra dem) skapte seg et rike i Nord-Afrika. Deres allierte alanerne var en indo-iransk stamme (muligens forfedre til de kaukasiske ossetere), som i likhet med vandalene av hunnerne ble presset ut av det som nå er Polen og Ungarn (Hun-gary på engelsk), og reiste videre vestover. Det kan legges til at vandalene også var (arianske) kristne.

Man ser at Bryullov har inkludert personer av utvilsom afrikansk opprinnelse blant Genserics tropper, og prelaten til høyre, i fulle pontifikalier, er sannsynligvis den daværende pave, Leo I, som skal ha overtalt Genseric til ikke å gå alt for hardt frem. Hvor vidt han klarte det, er en annen sak, plyndringen skal ha foregått i fjorten dager. Og siden den gang har betegnelsen vandaler hatt en særdeles ubehagelig betydning, ikke begrenset til folkegruppen.