De 28 sidene fra 9/11-kommisjonens rappport som omhandler Saudi-Arabias rolle, ble fredag frigitt. Selv New York Times innrømmer at de rommer langt mer eksplosivt materiale enn det både Saudi-Arabia og Obama-administrasjonen påsto.

Saudi-Arabias utenriksminister Adel al-Jubeir var i Washington og kommenterte at “overraskelsen ved de hemmeligholdte sidene viser seg å være at de ikke innholder noen overraskelse”. Det har også vært Obama-administrasjonens linje: Nothing there.

Men det kan ikke New York Times være enig i. Blant annet beskriver rapporten hvordan Saudi-Arabia systematisk motarbeidet USAs forsøk på å bekjempe al-Qaida i tiden frem til 9/11.

The document, 28 pages of a congressional inquiry into the Sept. 11, 2001, attacks, is also an unflattering portrayal of the kingdom’s efforts to thwart American attempts to combat Al Qaeda in the years before the attacks.

Avisen sier at bagatelliseringen av de 28 sidene som “intet nytt” rett og slett ikke stemmer:

But it is also a far more substantial document than many American and Saudi officials — from the White House press secretary to some members of Congress to the Saudi foreign minister — tried to indicate in a flurry of news conferences and emailed news releases on Friday afternoon.

Det er underlig at to administrasjoner har kunnet tro at denne informasjonen i lengden kunne holdes skjult. Bush-dynastiet har hatt langvarige og nære forbindelser til Saudi-Arabia. Rett etter 9/11 fikk George W. Bush fløyet saudiere i USA hjem før de i det hele tatt var utspurt av FBI.

Obama-adminstrasjonen har et dårlig forhold til Riyadh. Likevel har Obama motsatt seg offentliggjøring, slik han har motsatt seg at de etterlatte skal kunne anlegge sak mot kongedømmet. Mye tyder på at dette vil koste demokratene og ramme Hillary. Amerikanerne er fed up med hykleri og løgner. De vil vite sannheten, i det minste om det største terrorangrepet gjennom tidene.

Det er merkelig at Obama ikke har forståelse for dette ønsket og ikke forstår at han er på feil side av historien.

Det er nok ledetråder i de 28 sidene til å styrke mistanken om at Saudi-Arabia visste om eller støttet 9/11-operasjonen. Nøkkelen er to av kaprerne som kom til Los Angeles før angrepet og ble tatt hånd om av en saudi-arabisk tjenestemann, som også var imam ved en moske al-Qaida-folkene besøkte.

In particular, some investigators remain puzzled by the exact role played by Fahad al-Thumairy, a Saudi consular official based in the Los Angeles area at the time of the attacks. They believe that if there had been any Saudi government role in the plot, it probably would have involved him.

Mr. Thumairy was the imam of a mosque visited by two of the Sept. 11 hijackers, and some American government officials have long suspected that Mr. Thumairy assisted the two men — Nawaq Alhamzi and Khalid al-Midhar — after they arrived in Los Angeles in early 2000.

An F.B.I. document from 2012, cited last year by an independent review panel, concluded that Mr. Thumairy “immediately assigned an individual to take care of” of Mr. Alhamzi and Mr. Midhar “during their time in the Los Angeles area,” but the F.B.I. has been unable to piece together other details of the movement of the two men during their early days in the United States.

Saudi-Arabia roser seg selv for å samarbeide. Men hvor ekte er det når FBI-agenter som intervjuet Thumairy i februar 2004, kom tomhendte hjem. Thumairy benktet enhver kjennskap til de to al-Qaida-agentene, selv om FBI kunne fremlegge bevis på telefonkontakt.

Two investigators for the Sept. 11 commission interviewed Mr. Thumairy for several hours in Riyadh, the Saudi capital, in February 2004, but he denied having any ties to the hijackers — even after being presented with phone records that seemed to link him to the two men.

Spørsmålet er om ikke denne “stonewalling” – blank nekting, gjenspeiler Saudi-Arabias politikk overfor USA. Thumairy hadde neppe våget å nekte hvis han ikke hadde ryggdekning.

Bandar

Det andre konkrete sporet er et telefonnummer som ble funnet i notisboken til en av al-Qaidas fremste operatør: Abu Zubaydah, som ble pågrepet av CIA i mars 2002, på en tid da Musharraf så seg nødt til å gi noen konsesjoner. Zubaydah var et funn. I telefonboken hans sto et nummer som gikk til et firma som bestyrte Colorado-boligen til den saudi-arabiske ambassadøren i Washington, den “flamboyante” prins Bandar bin Sultan. Bandar bin Sultan var nær venn av Bush-familien og en av de mest farverike, well-connected diplomater i USA. Han var fast gjest på CNN der han var cozy med reporterne. Bin Sultan var en av “oss”. Slik ble han fremstilt. Bin Sultan har siden falt i unåde i hjemlandet, men alle husker ham: Han var symbolet på det gode forholdet mellom Washington og Riyadh.

 Undergravende

Forholdet mellom Washington og Riyadh har gått fra vondt til verre under Obama. De snakker ikke samme språk. Det begynte for alvor med at Obama lot Hosni Mubarak falle.

Uenigheten går på strategiske valg og synet på hvem som er venn og fiende i regionen. Kongedømmet mener at Obama forstår mentaliteten og maktspillet. De mener avtalen med Iran er en historisk blunder og en trussel mot kongedømmet.

Men Saudi-Arabia har også en mørk side. Støtten til global jihad er en av dem. Det finnes nok av andre ledetråder som viser at Saudi-Arabia, enten som stat eller via veldedige stiftelser og rike enkeltpersoner, har støttet jihad-bevegelser, fra Irak og Syria til Pakistan.

I tillegg kommer støtten til islamske sentra og moskeer over hele verden. Der saudiske penger drar frem vokser ekstremismen i deres fotspor. Det har gjentatt seg fra Afrika, til Sørøst-Asia, Pakistan og Europa.

Trolig er tiden inne til å vise hvor omfattende og undergravende konsekvenser Saudi-Arabias infiltrasjon har vært og er.

Den strekker seg også inn i vestlige universiteter. Saudierne har brukt sine penger til å fremme islam og jihad. Det er en bitter erkjennelse, men den er overmoden.

Siden Vesten trues av Saudi-Arabias avkom: al-Qaida og IS, vil Vesten måtte ta det oppgjør som det i det lengste har utsatt.

De 28 sidene vil være et symbolsk skritt i den retning.

http://www.nytimes.com/2016/07/16/us/28-pages-saudi-arabia-september-11.html?emc=edit_na_20160715&nlid=30317720&ref=headline