Mens franske myndigheter gjør så godt de kan for å opprettholde en viss normalitet utad i et land med en atmosfære av splittelse og usikkerhet, er det med dyp bekymring de analyserer den vedvarende terrortrusselen internt – og det til tross for at titusenvis av soldater allerede er utplassert med våpnene ladd for å holde vakt ved potensielle angrepsmål landet rundt.
 

I løpet av én måned har Patrick Calvar, sjefen for den franske sikkerhetstjenesten DGSI (Direction générale de la sécurité intérieure), stått to ganger bak lukkede dører i Frankrikes parlament og snakket om risikoen for borgerkrigslignede tilstander i landet – en trussel som etter hans oppfatning øker med hvert eneste attentat.

Dette er ingen uopplyst person med sans for katastrofescenarier, skriver Le Figaro, men en av de høyeste politimennene i Frankrike med størst innsikt i den indre trusselen.

“Vi står på randen av en borgerkrig,” uttalte han nylig fremfor medlemmene av en parlamentarisk kommisjon som gransker terrorangrepene den 13. november.

Noen uker i forveien hadde han allerede advart medlemmene av forsvarskomiteen: “Jeg tror at denne konfrontasjonen (som særlig ekstremhøyre ønsker seg, red.) kommer til å finne sted. Ett eller to attenater til, og det vil skje.”

Calvars jobb er naturligvis å prøve å gjøre sine egne ord til skamme:

“Det påhviler oss derfor å være forutseende og stanse alle de gruppene som på ett eller annet tidspunkt vil ønske å utløse sammenstøt mellom samfunnsgrupper.”

Innenriksminister Bernard Cazeneuve er mer lavmælt, men også hans vurdering gjør inntrykk:

Terrorismen skaper “irreversible splittelser” i det franske samfunnet.

Den franske avisens kommentator Marie-Amélie Lombard-Latune går ikke av veien for å formidle sikkerhetstjenestenes høyttenkning. I verste fall settes sinnene tilstrekkelig i kok til at situasjonen i landet resulterer i en voldsspiral som ikke lar seg stanse.

Ingenting kan utelukkes i et så eksplosivt land som dagens Frankrike.

Mye kan gå galt. Blant mulige utløsende faktorer er opptøyer som kommer ut av kontroll, straffeekspedisjoner til forstedene eller seksuell trakassering à la Köln.

Blant alle de mulige kildene til utglidning frykter man mest et attentat rettet mot barn. En gisselaksjon på en skole kunne utløse en voldsbølge.

Jo større ansvar folk har, desto mindre meddelsomme er de:

I ledende kretser både hos militære og sivile myndigheter, som for eksempel DGSI eller den militære etterretningstjenesten DRM (Direction du renseignement militaire), er det flere spesialister som studerer disse spørsmålene, uten at noe av det er offisielt. Temaet er “tabu”, i følge en oberst som underviser ved den militære høyskolen École de guerre.

Man erkjenner likevel at ekstremismen og konfrontasjonsviljen er økende på flere hold. Til den tyske avisen Bayernkurier sier den franske islameksperten Gilles Kepel at den islamske staten og andre ønsker at terroren skal fremprovosere “pogromaktige reaksjoner” mot den muslimske befolkningen, med sikte på å få den med seg i krigen. Han peker også på den samme risikoen som Calvar:

“Hvis det blir gjennomført flere boldige attentater, er det ikke umulig at det eksploderer.”

Enkelte analytikere peker på Front National som en slags politisk sikkerhetsventil. Så lenge det finnes bredt håp om at frustrasjonen kan kanaliseres demokratisk, er det mindre sannsynlig at en sindig befolkning blir revet med.

Faktum er uansett at landet forblir splittet. Integreringen av den muslimske innvandrerbefolkningen har vært feilslått i flere generasjoner. Til Le Figaro sier den franske historikeren Georges Bensoussan at det er den franske nasjonen som står på spill:

“Vi ser allerede nå hvordan det oppstår to folk i Frankrike som er så forskjellige at mange allerede maner frem kimen til en borgerkrig.”

Fredelig apartheid kan altså være det heldigste utfallet. Det er flerkulturen sin, det.

Le Figaro
Bayernkurier