Når det nye Europa tar form under menneskestrømmen, skjer det for det meste i taushet – og ikke alltid på en hyggelig måte. Av og til brytes tausheten, og alt annet enn rosenrøde sider ved forvandlingen av samfunnet kommer for en dag.
Jenter i Kassel (200.000 innb.) i den tyske delstaten Hessen har en tid blitt utsatt for seksuelle overgrep på trikk og buss på vei til skolen, skriver Hessische Niedersächsische Allgemeine. Jentene, som er elever ved Herder-gymnaset i byen, har ikke villet snakke noe særlig om det:
Det tok lang tid før jentene betrodde seg til sin lærerinne Alexandra Schäfer: De tre unge kvinnene mellom 16 og 18 år har en tid vært utsatt for vedvarende seksuelle overgrep. På skoleveien blir de forfulgt og befølt på rumpen, på brystene og i skrittet. Menn gjør obskøne gester til dem, eller de skriker “hore” rett opp i ansiktet på dem.
Årsaken til tausheten er ikke vanskelig å gjette:
Grunnen til at jentene har tiet så lenge, helt til de ikke holdt ut lenger, er sosialpolitisk tungtveiende: Mennene som regelmessig plager og beføler dem så massivt, er etter all sannsynlighet flyktninger. “Vi vil ikke at flyktningene skal bli diskriminert, vi vil ikke skjære folk over én kam, og ikke under noen omstendighet skape vondt blod,” sier Anna (navnet er endret av redaksjonen). Den politiske korrektheten har lammet henne.
Gjerningsmennene vet når det er jakttid:
Jentene reiser med trikkelinjene 4 og 8, og med busslinjene 18 og 19. Der er disse mennene spesielt hyppig ombord ved skolestart, og senere ved skoledagens slutt, har jentene funnet ut. “En gang kom sju menn bort til meg ved en trikkeholdeplass og ropte ‘kvinne, kvinne, kvinne’. Det fant jeg svært truende,” sier Anna. Skolevenninnene hennes nikker. De kjenner situasjonen altfor godt. I begynnelsen forstod hun det ikke, forteller Anna. Hun spurte seg: Berørte han henne mellom bena ved et uhell eller med vilje? Det skjedde allerede på første skoledag ved Herder-gymnaset i fjor. “Det hadde jeg overhodet ikke forventet.”
Det går knapt en dag uten trakassering, sier de tre unge kvinnene i samtale med Ute Ochs fra organisasjonen Kasseler Hilfe. På Alexandra Schäfers initiativ er hun kommet til skolen for å gi jentene råd, og oppmuntre dem til å anmelde tilfellene, selv om det dreier seg om ukjente gjerningsmenn. Ochs: “Man kan ikke tie om disse overgrepene, man må få offentlighet omkring dem.”
En av jentene forteller at en mann ved anledning ville følge etter henne allerede hjemmefra, men at han trakk seg tilbake idet faren kom ut.
Jentene har utvekslet erfaringer med andre Herder-elever, og kan fastslå at mange andre har opplevd lignende overgrep.
Steffi Burmester, som er talsperson for arbeidsgruppen “Gemeinsam gegen sexuelle Gewalt aktiv”, legger ikke fingrene i mellom:
Har de seksuelle overgrepene økt med de mange mannlige migrantene?
Ja, med flyktningene er vi dessverre også blitt belemret med en hel masse seksualisert vold.
Hvordan kan det ha seg?
Gjerningsmennene kommer ofte fra kulturkretser med et annet kvinnesyn. De er alene, og etter en tid med flukt, angst og fornedrelsen, søker de i endel tilfeller bekreftelse på sin manndom. Men det er uakseptabelt, og ingen unnskyldning.
Hva må gjøres?
Vi må få offentlighet om overgrepene, selv om det er fare for at høyresiden vil spille på den. Disse mennene må til syvende og sist oppdras på nytt. For at det skal skje, må mennene tas ut av sin kulturkrets, også i moskeene.
Vi er ikke akkurat bortskjemt med talspersoner for norske NGO-er som sier noe tilsvarende.
Kanskje ikke nok med forbudsskilter mot tafsing i svømmehallene?