Nadar (a.k.a. Gaspard-Félix Tournachon, 1820–1910)

Ut fra dateringen kan vi med rimelig sikkerhet gå ut fra at det her er brukt våtplate-metode. Tørrplate-teknikken (basert på en emulsjon av gelatin og sølvsalter) ble først oppfunnet i 1871. Sølvgelatin-prosesser skulle bli nærmest enerådende innen fotografi inntil den digitale revolusjon.

Nadar er spesielt kjent for portretter av sine samtidige, både Rossini, Daumier, Berlioz og et utall andre. Som en kuriositet kan det nevnes at to av hans bevarte aktbilder sies å være av forbildene til Mimi og Musette fra Henri Murgers Scenes de la Vie de Boheme (1851), grunnlaget for Giacomo Puccinis opera La bohème (1896).

Jacques Offenbach (1819-1880) var en tyskfødt cellist, dirigent og komponist, kjent for operetter som Orphée aux enfers (Orfeus i underverdenen) og La belle Hélène (Den skjønne Helena), hvor han serverer en salig blanding av klassisk mytologi og lett kamuflert samtidssatire. Som hans mesterverk regnes operaen Les contes d’Hoffmann (Hoffmanns eventyr), som han dessverre ikke rakk å fullføre. Derfor er det en del uoverensstemmelser – blant annet i aktenes rekkefølge – i de utgaver andre satte sammen etter komponistens bortgang.

I den danske pianist og komiker Victor Borges (1909-2000) meget underholdende bok My Favorite Intermissions (1971, norsk oversettelse 1980 med titel Noter og unoter) er et kapitel viet Offenbach, Sousa og operetter.

Det bør nevnes at selv om Borges innfallsvinkel er særdeles humoristisk, er hans fremstillinger utelukkende basert på fakta.

My Favorite Intermissions er hermed anbefalt på det varmeste.