Johannes Flintoe (1787-1870)

Penn og lavering på papir, 11,4 x 16,6cm, Nasjonalmuséet, Oslo.

Johannes Flintoe kom fra en dansk familie som hadde mange tilknytningspunkter til Norge. Han fikk sin utdannelse vad Akademiet i København, hvor han fullførte utdannelsen i 1805. I årene 1819 til 1851 var han lærer ved tegneskolen i Christiania, hvor blant andre Hans Gude var blant hans elever. Flintoe er i dag best husket for sine norske prospekter, og kan sees som en inspirator for den senere norske nasjonalromantikken. Hans dokumentasjoner av folkeliv og ikke minst folkedrakter er i dag et viktig kildemateriale.

Mye er endret siden bildet ble tegnet, men vi kan fortsatt kjenne igjen Gamlebyen kirke (tidligere Oslo hospitals kirke) til venstre, Saxegaardens hovedbygning fra ca. 1800 i midten, bak den det som nå er Middelalderparken og Hovedøen, ytterst til høyre Ladegården, og bak den Akershus festning. I søkket renner Alna-elva, som også ble kalt Lo-elva. Dens nedre løp er for tiden lagt i rør, men det skal finnes planer for å åpne elveleiet på ny. Området til venstre der det er beitedyr, er i dag Gamlebyen gravlund.

Man ser at Flintoe uttrykkelig bruker betegnelsen Oslo, og ikke Christiania/Kristiania som var hovedstadens navn fra 1624 til 1924. Men det området som nå kalles Gamlebyen, beholdt sitt gamle navn. Etter en storbrann i 1624 ble det besluttet å bygge opp en helt ny by av murhus (omtalt som murtvangen) nærmere Akershus festning. Det ble antatt at murhus ikke var like sårbare for brann som trehus. Den nye byen var i praksis det som nå kalles Kvadraturen, med gater i rette vinkler. Og med stadige byutvidelser kom Oslo etter hvert til å ligge innenfor Christiania.