Francisco José de Goya y Lucientes (1746–1828)
140,5 x 435,7 cm, olje på murpuss overført til lerret, Prado, Madrid.
De sorte malerier er sannsynligvis utført i årene 1819-23. I 1819 flyttet Goya inn i et hus i nærheten av Madrid, kjent som Quinta del Sordo (Den døves villa). Goya ble også døv, men huset hadde allerede fått tilnavnet etter den tidligere eieren.
Bildene ble malt med oljefarger direkte på murveggene, og var sannsynligvis ikke beregnet for offentliggjørelse. Goya kunne la sin fantasi løpe fritt, uten å bekymre seg for kongehus eller geistlige. I 1874 begynte det møysommelige arbeidet med å overføre bildene – i alt 14 (og muligens ett til) til lerret. Fra 1881 har de sitt eget rom i Prado.
Prado har en egen nettside om bildene, men teksten finnes dessverre bare på spansk/kastiljansk.
Goya malte minst én annen versjon av heksesabbaten. Denne er fra 1797-98.
https://en.wikipedia.org/wiki/Witches'_Sabbath_%28Goya,_1798%29
For den som måtte ønske en musikalsk heksesabbat, kommer her femte sats, «»Songe d’une nuit du Sabbat», fra «Symphonie fantastique» (1830) av Hector Berlioz (1803-1869).
«Helten» i symfonien tror seg å være til stede ved en heksesabbat og føler seg omgitt av uhyggelige vesener og selsomme, skremmende lyder.
Etter en stund høres kirkeklokker som begynner å slå (2:50); det går mot midnatt.
Deretter klinger som en advarsel den gamle kristne melodien «Dies Irae», «Vredens Dag» (3:16).
Men djevelskapet går ufortrødent videre og kommer frem til «Ronde du Sabbat», selve heksedansen (5:08)!
Dansen og sangen om Vredens dag kombineres – mon hvordan dette ender?
https://www.youtube.com/watch?v=cao6WyF-61s
Noch schlimmer…
https://www.youtube.com/watch?v=SLCuL-K39eQ
Baudelaire – Les phares
Goya, cauchemar plein de choses inconnues,
De foetus qu’on fait cuire au milieu des sabbats,
De vieilles au miroir et d’enfants toutes nues,
Pour tenter les démons ajustant bien leurs bas.