Carl Larsson (1853-1919)

Olje på lerret, 6,4 × 13,6m, Nationalmuseum, Stockholm

Midvinterblot har, på tross av Carl Larssons popularitet og sterke stilling i svensk kunsthistorie, faktisk vært ett av Sveriges mest omdiskuterte kunstverk – og det kom ikke opp på den plass det var tiltenkt før 1992.

Motivet er hentet fra Ynglinga-soga 15 etter Snorres kongesagaer, her i Steinar Schjøtts nynorske oversettelse fra 1900.

Domalde tok arv etter Visbur, far sin, og raadde for landi. I hans dagar vart det fæl svult og naud i Svitjod. Daa heldt sviane store blot i Uppsalir; fyrste hausten blota dei naut, men de besna ikkje med aaringen for de. Hausten etter tok dei til aa blota menn, men aaringen vart ved same lage eller verre. Men den tridje hausten kom sviane mangmente til Uppsalir, daa de skulde vera blot. Daa samraadde hovdingane seg med kvarandre, og dei vart samtykte um de, at uaare kom fraa Domalde, kongen deira, og likeins at dei skulde blota han for gode aaringar og taka paa han og drepa han og farga stallane raude med blode hans. Og det gjorde dei og.