Rembrandt Harmenszoon van Rijn (1606–1669)

Etsning og koldnål på papir, 3,9 x 8,1cm, Rijksmuseum. Amsterdam.

Rembrandt er best kjent for sine oljemalerier, men det er også bevart en god del grafikk og tegninger fra hans hånd. Han interesserte seg spesielt for dyptrykkteknikker som etsning, og utviklet et mesterskap som knapt ble overtruffet av senere kunstnere – selv om svenske Anders Zorn (1860-1920) nok kan sies å være den betydeligste på etsningens område – etter Rembrandt.

Etsning skjer (enkelt sagt) ved at en kobberplate dekkes med et syrefast materiale (som harpiks), og deretter risser man tegningen inn i harpikslaget. Når platen så utsettes for salpetersyre, vil det etses fordypninger der harpiksen er borte. Prosessen kan gjentas etter behov (man snakker da om stadier i etsningen). Man kan også korrigere der det måtte trenges med en koldnål, der fordypningene risses direkte inn i platen. Koldnål-streken lar det bli igjen grader, og man kan med noen øvelse se hva som er etset, og hva som er risset.

Når man så trykker, påføres platen sverte, og tørkes deretter av slik at fargen bare blir igjen i fordypningene. Jo dypere det er etset/risset, desto sterkere farge på det endelige trykket.